«Råvareløftet» er et partnerskap mellom Cargill, Bellona Foundation, Norges sjømatforbund, Aker Biomarine, BioMar, Calanus, Hordafor, Skretting og Mowi. 
 – Formålet med råvareløftet er å få oppskalert produksjon av nye bærekraftige råvarer som fungerer i fiskefôr. Disse råvarene er som regel dyrere enn dagens løsninger, og det er ofte finansieringen av produksjonen som setter en stopper for utviklingen. Noe av hensikten med å koble på eksterne tredjeparter som Bellona og andre miljøer, er å rette et kritisk blikk på hvilke råvarer det faktisk er grunnlag for å gå videre med, sier Ted Andreas Mollan som er Cargills representant i samarbeidet. 
Identifisere råvarer  Å lage bærekraftig fiskefôr er komplisert og innebærer mer enn å inkludere en bærekraftig ingrediens i fôret og håpe at fisken vokser og holder seg frisk og sunn. Mollan peker på at det er mange organisasjoner med engasjement i havbruksnæringen som lanserer alternative råvarer som bærekraftige løsninger for oppdrettsnæringen. Men når fôrprodusentene dykker ned i det, viser det seg at det ikke fungerer godt nok.  
– Å teste nye råvarer i produktene våre vil være en del av vår rolle. Vår, og de andre samarbeidspartnernes jobb, er å gi Bellona innspill om råvarer vi har identifisert som realistiske å satse på i stor skala, og hvilke vi anser som mindre realistiske. Bellona skal så, sammen med andre fagmiljøer, sette dette sammen til en «state of the art»-rapport. Med basis i denne rapporten, skal Bellona jobbe inn mot politiske miljøer for å få på plass støtteordninger som kan realisere noen prosjekter, sier Mollan. 
Må fungere i stor skala  Det finnes mange bedrifter som jobber med å bringe nye råvarer til torgs, men uten solid dokumentasjon på at det fungerer i stor skala, er det vanskelig å få finansiering til å bygge en fabrikk og skalere opp. Oppdretterne er i mange tilfeller ikke lystne på å betale mer for fôret og derfor må produksjonen skaleres opp for å få ned enhetskostnaden. For at noen skal ta risikoen med å satse på storskalaproduksjon kreves det incentivordninger, ikke bare som støtte til dem som produserer produktene, men også for oppdretterne som i siste instans skal bruke det, mener Mollan.   
– I dag har vi grønne konsesjonsordninger som stiller krav til rømming og lakselus. Et kriterium for å få opp bruken av bærekraftig fôr kan være å utlyse konsesjoner som forplikter oppdretterne til å bruke fôr med bærekraftige ingredienser. Vi ønsker å få på plass støtteordninger for å trekke bransjen i riktig retning. Vi har ikke kapasitet til å sponse råvarene alene, sier han. 
Skape lokale arbeidsplasser  Partnerskapet har også et sterkt ønske om å bli mindre avhengig av enkeltråvarer og råvarer som produseres langt unna. Å etablere en bærekraftig og konkurransedyktig industri som kan skape arbeidsplasser i Norge, kan være et godt alternativ, ikke minst med tanke på å redusere CO2-utslipp.  
 – Klimaet vårt setter begrensninger for hva vi kan dyrke, men vi har store havområder med uutnyttede ressurser. Vi er med på en del prosjekter der vi identifiserer nye, bærekraftige marine råvarer. Vi må finne ut hva som er våre fortrinn ved å produsere i Norge, hvordan vi kan gjøre det bedre og billigere enn i utlandet, og hvordan vi kan redusere utslippene av klimagasser gjennom hele prosessen. Bellona kan komme inn og belyse de positive, negative og realistiske sidene ved alternativene, og organisasjonen skal ha ros for at de jobber med å få på plass løsninger her, sier Mollan.

Råvareløftet

Søker lokale råvarer til fremtidens bærekraftige fiskefôr 

– Vi skal lage en energieffektivt, elektrisk tørke ved fabrikken på Bergneset. Så vidt meg bekjent er vi de første i verden som fjerner alle CO2-utslipp fra fiskefôrproduksjonen. Dette er helt i tråd med Cargills satsing på miljøtiltak og et stort steg inn i den grønne fremtiden for både fabrikken og Balsfjord. Vi er veldig glade for at Cargill ønsker å satse på utvikling av fabrikken, og det gir oss anledning til å sette Balsfjord ettertrykkelig på miljøkartet, sier fabrikksjef Jan-Vidar Olsen.
Kutter 3000 tonn Co2 Frem til nå er tørkemaskinen ved Bergneset blitt drevet på gass. Ved å bytte fra fossilt brensel til elektrisk, kutter fabrikken CO2-utslippene med 3000 tonn i året og reduserer energiforbruket med over 20 prosent. Enova har gått inn med støtte til prosjektet fordi teknologien for varmeintegrasjon med høytemperatur varmepumper er ny og innovativ og vil kunne etablere ny beste praksis for energieffektiv tørking av laksefôr.
– Denne investeringen gir oss ikke økt kapasitet. Det er energioptimalisering og bærekraft som er driverne. Nå skaffer vi oss også mer kunnskap og får erfaring med elektrifisering og varmepumper som vil komme til nytte ved andre Cargill-fabrikker. Vi håper også å kunne motivere andre teknologileverandører til å utvikle energieffektiv teknologi innen fôrproduksjon og bidra til å nå nasjonens mål om reduserte CO2-utslipp, sier Olsen.
Skaper stolthet Fremover mot sommeren vil det bli arbeidet med å bygge lokaler som varmepumpen og støttesystemene skal installeres i. Varmepumpene med tilhørende utstyr vil bli passert i et nytt bygg på 1000 m³, levert av Element Nor fra Storsteinnes. Leveransen omfatter nytt lager i første etasje og varmepumper i andre etasje.
Installasjonen av utstyret er planlagt til oktober/november, med oppstart ut på nyåret 2022. Olsen forteller at de ansatte ved fabrikken setter stor pris på at Cargill setter av tid og ressurser til innovative og bærekraftige prosjekter.
– At vi får være med på innovative prosjekter gir kompetanseutvikling på fabrikken. Det skaper igjen stolthet blant alle som jobber her, sier han.
Attraktiv arbeidsplass Kunnskapen og erfaringen slike prosjekter gir kommer også godt med i samarbeidet fabrikken på Bergneset har med lokalmiljøet og Troms og Finnmark fylke.
– Vi har allerede tett kontakt med videregående skoler, og kan uten tvil bidra med vår kompetanse i fylkets opplæringsplaner. Fylket gjør allerede bruk av oss i andre sammenhenger, og som en spydspiss innen industrien kan vi bidra aktivt med fremtidig opplæring av teknisk personell og innen prosessteknikk. Vi ønsker å være en attraktiv arbeidsplass og vi ser at vi trekker til oss god arbeidskraft på grunn av at vi ligger langt fremme innen energi- og teknologiutvikling, sier vedlikeholdsleder Even Nilsen.
Elektrisk truckpark Den nye, elektriske tørkemaskinen er ett av flere miljøtiltak fabrikken på Bergneset er i gang med i arbeidet for å nå målet om null utslipp. Også truckparken er i ferd med å bli elektrisk.
– Vi har startet utskiftingen og har i første omgang skaffet oss fire elektriske trucker for å skaffe oss erfaring. Vi trenger å teste dem ut en stund før vi går videre, men målet er at hele truckparken på sikt skal bli elektrisk, sier Nilsen.
Fakta:
<ul>
<li>Den nye tørken er levert av Geelen Counterflow i Nederland, som er en foregangsbedrift innen miljøvennlige løsninger.</li>
<li>Tørken skal benytte ny og innovativ teknologi for varmeintegrasjon med høytemperatur varmepumper som gir en betydelig mer energieffektiv prosess.</li>
<li>Det er første gang teknologien anvendes i fôrbransjen.</li>
<li>Cargill har også fått levert teknologi fra danske Process Innovation og Norsk Energi.</li>
<li>Prosjekteringen med tilhørende byggeteknisk utrusting er utført av Multiconsult Tromsø.</li>
<li>Enova støtter prosjektet med 33 millioner kroner.</li>
<li>Det direkte energiresultatet er beregnet til en besparelse på 15 000 000 kWh/år.</li>
<li>Det direkte klimaresultat i Norge er beregnet til utslippskutt på 3 030 000 kg CO2-ekv/år.</li>
<li>Fabrikken på Bergneset er en hjørnesteinsbedrift i Balsfjord kommune, og sysselsetter i all hovedsak lokal arbeidskraft fra Balsfjord og kommunene rundt. Fabrikken har 54 fast ansatte og over 70 medarbeidere i høysesongen</li>
</ul>
<a href="https://www.enova.no/om-enova/om-organisasjonen/teknologiportefoljen/ny-100-elektrisk-prosesstorke-for-fiskefr/" title="Les mer på www.enova.no">Les mer på enova.no</a>

Cargill setter Balsfjord på miljøkartet

– Vi har et stort ansvar for å redusere energiforbruket og klimaavtrykket i bransjen, og her fikk vi en gyllen mulighet til det. Vi brenner for dette prosjektet, og det skaper stor interesse og ringvirkninger i Cargill, sier Monica Hagen, Business Operations Lead, Cargill Aqua Nutrition North Sea.
Fabrikken på Bergneset er den første i bransjen som tar i bruk denne nullutslippsteknologien for å redusere CO2-avtrykket. Investeringen inngår i Cargills strategiske forbedringsarbeid og er i tråd med Enovas mål om å fremme innovasjon av energi- og klimateknologi som kan bidra til å redusere klimautslipp. Enova har støttet prosjektet med 33 millioner kroner.
– Støtten fra Enova utgjør 40 prosent av totalkostnaden, og er nødvendig for å kunne finansiere det. Resten bidrar vi med selv, sier Hagen.
Siden 2019 har Cargill investert i energieffektiviserings- og bærekrafttiltak for nærmere 200 millioner kroner ved fôrfabrikkene, og prosjektet på Bergneset er tredje trinn i denne investeringsrekken.
Sparer energi – kutter Co2 Ved å bytte fra fossilt brensel til elektrisk, reduserer fabrikken CO2-utslippene med 3000 tonn i året. Samtidig blir energiforbruket ved fabrikken redusert med over 20 prosent.
– Når vi bytter ut gass med elektrisitet og kombinerer dette med varmepumpe, bruker vi 3,5 ganger mindre energi. Samkjøringen mellom varmepumpe og elektrifisering er banebrytende, og vi er de eneste som gjør dette innen denne typen industri. Fôrtørkingen er den mest energikrevende prosessen vi har, så å få gjennomført dette prosjektet betyr mye.
Vi skal spare 15 000 000 kWh og 3000 tonn CO2 i året, forteller prosjektleder Jan Helge Førde, som har ledet prosjektet i to år.
Skaper stolthet Tørken, som er verdens største i sitt slag, er levert av Geelen Counterflow i Nederland, en familiebedrift som utvikler miljøvennlige tørke- og kjøleinstallasjoner. Cargill har også fått bistand fra Norsk Energi og Process Innovation i Danmark.
– Dette prosjektet er drevet av energioptimalisering og bærekraft. Investeringen gir oss ikke økt kapasitet, men et redusert energiforbruk og renere produksjon i og med at vi kutter alle Co2-utslipp. At vi også sparer CO2-avgifter, er hyggelig å ta med i regnskapet, og ikke minst er det mange ansatte som setter pris på at vi setter av tid og ressurser til bærekraftige prosjekter. Det skaper stolthet i bedriften, sier Førde.
Høyaktuell teknologi Monica Hagen forteller at teknologien vil være høyaktuell når tilsvarende investeringsbehov melder seg ved andre fôrfabrikker, og prosjektet skaper også motivasjon til nytenkning i andre prosesser.
– Dette er det største innovasjonsprosjektet vi har gjennomført noen gang. Vi er heldige som har en investeringsvillig eier som ønsker å utvikle fabrikkene våre i riktig retning. Cargill er dyktige til å trekke synergier fra fabrikker over landegrensene. Hvis dette lykkes i Norge, kan vi se at det blir innført liknende teknologi ved fabrikker over hele verden. Vi er stolte av å bidra til bærekraft i nord, og det er gøy hvis vi kan skape ringvirkninger gjennom dette prosjektet.
Fakta:
<ul>
<li>Den nye tørken er levert av Geelen Counterflow i Nederland, som er en foregangsbedrift innen miljøvennlige løsninger.</li>
<li>Tørken skal benytte ny og innovativ teknologi for varmeintegrasjon med høytemperatur varmepumper som gir en betydelig mer energieffektiv prosess.</li>
<li>Det er første gang teknologien anvendes i fôrbransjen.</li>
<li>Cargill har også fått levert teknologi fra danske Process Innovation og Norsk Energi.</li>
<li>Enova støtter prosjektet med 33 millioner kroner.</li>
<li>Det direkte energiresultatet er beregnet til en besparelse på 15 000 000 kWh/år.</li>
<li>Det direkte klimaresultat i Norge er beregnet til utslippskutt på 3 030 000 kg CO2-ekv/år.</li>
<li>Fabrikken på Bergneset er en hjørnesteinsbedrift i Balsfjord kommune, og sysselsetter i all hovedsak lokal arbeidskraft fra Balsfjord og kommunene rundt. Fabrikken har 54 fast ansatte og over 70 medarbeidere i høysesongen.</li>
</ul>

Cargill kutter alle CO2-utslipp i nord

Cargill går sammen med norske havbrukere for å beskytte havet, et levende økosystem som bidrar til at selskapet kan produsere og transportere mat rundt i hele verden. Cargills initiativ, "SeaFurther", vil hjelpe havbrukere med å produsere mer bærekraftig sjømat med mindre miljøpåvirkning. Dette er en del av selskapets overordnede miljø- og karbonforpliktelse, med et vitenskapelig basert scope 3-mål om å redusere klimagassutslippene gjennomgående i verdikjeden med 30 prosent per tonn mat innen 2030. 
SeaFurther alene vil bidra til å redusere utslipp på to milliarder kilo CO2 innen 2030, noe som tilsvarer å fjerne mer enn 400 000 biler fra veiene.  
- Med SeaFurther-programmet forbereder vi nå en modig kursendring. Det handler om å sette en kurs som vil gjøre akvakulturen bedre for planeten vår, sier Pilar Cruz, som leder bærekraft i Cargill. 
- Det globale konsumet av sjømat øker. Vi ønsker å møte denne etterspørselen ved å øke produksjonen, men samtidig redusere klimaavtrykket. Cargill vil samarbeide tett med oppdrettere om å benytte bærekraftige næringskilder, forbedre effektiviteten og produktiviteten innen oppdrett samt sikre god fiskehelse.
Vil redusere klimaavtrykket fra fôr og akvakultur  Cargills SeaFurther-program starter med havbrukerne og rollen havbruksnæringen har når det gjelder bærekraftig matproduksjon i havet og fremtidig forvaltning av sjømaten. Programmet legger vekt på bærekraftige matsystemer, spesielt relatert til klimaendringer.
- Vi er begeistret over å se en klar og tydelig forpliktelse fra Cargill som fokuserer på behovene for å redusere klimaavtrykket til laksen, sier Stian Amble, fagansvarlig for kvalitet og biologi i Nova Sea, og legger til: 
- Å levere mer bærekraftig havbruk krever at hele verdikjeden tilpasser seg viktige mål, samtidig som man jobber sammen for å levere på disse målene. Ved å oppnå enighet og se verdien av hva som kreves, kan vi raskere skape en reell forandring i arbeidet mot å bli mer bærekraftige på bredere basis.  
Gjennom SeaFurther-programmet setter Cargill seg som mål å redusere fotavtrykket til laksen med 30 prosent innen 2030. I dag representerer fôret opptil 90 prosent av laksens klimaavtrykk. For å redusere klimaavtrykket og samtidig gjøre lakseoppdrettere i stand til å forsyne forbrukerne med bærekraftig produsert sjømat, fokuserer SeaFurther på følgende: 
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" aria-setsize="-1" data-aria-posinset="0" data-aria-level="1">Næringskildene – Cargills fôr er designet for å minimere klimaavtrykket fra havbruk. Vi arbeider tett med våre leverandører for å dyrke frem ingredienser og forbedre forsyningskjedene på en bærekraftig måte gjennom hele verdikjeden. Samtidig finner vi måter å kunne gjenbruke biprodukter – som for eksempel avskjær fra fisk – som ellers ville blitt kastet. Sammen jobber vi hele tiden for å finne nye og unike næringskilder som kan gi enda mer bærekraftig fôr. Med bærekraftig utnyttelse av råvarer kan utradisjonelle og innovative fôrråvarer fra plante- og dyreriket bidra til at vi sammen med kunder og partnere oppnår bærekraftsmålene og møter forbrukernes globale forventninger.   </li>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" aria-setsize="-1" data-aria-posinset="0" data-aria-level="1">Maksimere – Cargill vet at bærekraftig akvakultur finner sted på havbrukernes nivå.  Med lang erfaring fra produksjon av fiskefôr til havbruksnæringen, hjelper Cargill oppdrettere til å kunne skape mer med mindre, ved å øke effektiviteten og maksimere produksjonen mens påvirkningen på planeten faktisk reduseres.  </li>
</ul>
<ul>
<li data-leveltext="" data-font="Symbol" data-listid="1" aria-setsize="-1" data-aria-posinset="0" data-aria-level="1">Beskytte – Forbrukerne vil i økende grad vite hvordan den proteinrike maten produseres og dyrevelferd må stå i sentrum for et hvert bærekraftsprogram. SeaFurther vil beskytte oppdrettsfisk gjennom ernæringsløsninger som beskytter og fremmer god dyrehelse, samtidig som det reduserer ressursbruken og den generelle påvirkningen på havet.    </li>
</ul>
Selv om selskapet starter med laks, vil SeaFurther utvides, med et mål om å inkludere flere arter i programmet, deriblant reker i nær fremtid.  
Vil beskytte havet - fra fôr til transport 
SeaFurther er et av flere strategiske partnerskap og investeringer, drevet frem av teknologi, forskning og utvikling i regi av Cargill, som tar sikte på å beskytte havet. Cargill leder an når det gjelder å redusere klimaavtrykket fra global transport av tørrlast, noe som er i tråd med Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens mål om å redusere klimagassutslipp fra global skipsfart med minst 50 prosent innen 2050. 
- Helsen til laksen er til syvende og sist koblet til havets helse, sier Jan Dieleman, president for Cargills Ocean Transportation-virksomhet, og legger til:  
- Storskala karbonreduksjon krever forpliktelse gjennom hele den globale forsyningskjeden, og vi samarbeider med partnere for å utvikle løsninger som reduserer vår miljøpåvirkning. Som en av verdens største befraktere av tørrlast med bulkskip, fortsetter Cargill med å trykke på for å redusere CO2-utslippene og samtidig øke den globale maritime industristandarden. 
Siden slutten av 2019 har Cargill installert energibesparende utstyr for rundt USD 3 millioner ombord på flere av skipene med langsiktige avtaler på tidscharter. Cargill er også en strategisk partner for ZeroNorth, et oppstartsselskap innen teknologi som tilbyr digitale verktøy som forbedrer ytelsen og reduserer drivstofforbruket for fartøyene. I 2020 inngikk også Cargill et samarbeid med BAR Technologies, som utvikler WindWings. Med store og solide vingeseil - som måler opptil 45 meter i høyden – ble WindWings montert på skipsdekket til tørrlastskipene. Dette for å utnytte vindens kraft og redusere CO2-utslippene med så mye som 30 prosent. 
- Cargill har mulighet for å drive reell, positiv klimaendring for menneskene og planeten, sier Pilar Cruz i Cargill, og legger til: 
- Med vårt globale fotavtrykk og en god oversikt over hele forsyningskjeden, er det mulig å bidra til at vi sammen skaper et bærekraftig hav og fremtidig bærekraftig sjømat. Hvis alle er med, og vi samarbeider, kan vi trekke havbuksnæringen i samme retning sammen med havbrukerne.

SeaFurther

SeaFurther: Vil redusere karbonavtrykket i havbruk

I stedet for at et skip med Cargills EWOS-fôr seiler rett bak et skip med Skretting-fôr langs norskekysten, fraktes fôr fra begge selskapene på de samme skipene. Dette begrenser skipstrafikken og reduserer utslippene av klimagasser med en femtedel for fiskefôrtransporten.
De to selskapene har gitt ansvaret for planlegging og håndtering av transporten til rederiet Eidsvaag. Dette inkluderer alle skip som har transportkontrakter med selskapene.
Cargill og Sketting har også engasjert en nøytral koordinator, det belgiske selskapet Tri-Vizor, som sikrer at samarbeidet overholder konkurranseregler og nøytralitet.
– Dette samarbeidet øker utnyttelsen av flåtekapasiteten og reduserer drastisk vårt miljøavtrykk, sier Fredrik Witte adm. dir. i Cargill Aqua Nutrition Nordsjøen.
Samarbeidsløsningen effektiviserer transporten og øker servicenivået for norske havbrukere.
Samarbeidet har fått navnet «Fjordfrende» fordi det handler om å gå sammen for fjordvennlig transport. Dette er et bidrag til det blå taktskiftet som næringen jobber for, sier Witte. <a href="http://www.fjordfrende.no" title="Les mer om Fjordfrende her">Les mer om Fjordfrende her </a>

Fjordfrende

Fjordfrende: Cargill og Skretting i transportsamarbeid for klimaet

– Med denne beslutningen viser de brasilianske soyaleverandørene og den norske laksenæringen lederskap og setter en ny global standard. Denne historiske forpliktelsen fra de brasilianske soyaleverandørene vil endre spillereglene for bærekraftige verdikjeder internasjonalt, sier Ida Breckan Claudi, seniorrådgiver i Regnskogfondet.
De brasilianske soyaleverandørene har blitt enige om at de ikke skal levere soya som er dyrket på land avskoget etter august 2020 til noen av sine kunder internasjonalt, også de som ikke setter denne type krav (en såkalt «August 2020 cut-off dato»). I tillegg har de akseptert et system for monitorering-, verifikasjon og rapportering som er foreslått av brasilianske miljøvernorganisasjoner, inkludert WWF Brasil, for å sikre etterlevelse.
Norsk havbruksnæring har i mange år sertifisert all soya som inngår i laksefôret, som sikrer at soyaen ikke kommer fra avskogede områder. Men nå kan disse soyaleverandørene heller ikke levere avskogingssoya til andre kunder. Ingen brasilianske soyaselskaper har tidligere gjort en tilsvarende forpliktelse.
– De globale svine-, kylling- og biffprodusentene henger etter, ved at de fremdeles tillater avskoging i deres verdikjeder. For å slutte å være medskyldig i avskoging, må kjøttindustrien følge etter og kreve at leverandørene deres blir helt avskogingsfrie, sier Claudi.
Hun får støtte av de brasilianske miljøvernorganisasjoner som jobber mot avskoging i landet.
– Denne frivillige forpliktelsen setter en ny standard til inspirasjon for andre globale animalske proteinindustrier, så vel som andre markeder med soya i sin verdikjede. Vi feirer denne beslutningen, drevet frem av næringslivet, som beskytter den unike brasilianske Cerradoen, uttaler Maurício Voivodic, leder av WWF Brasil.
Har brukt sin globale markedsmakt
En rekke norske oppdrettsselskaper og fôrleverandører har det siste året jobbet med å bruke sin innkjøpsmakt og legge press på brasilianske aktører. Gjennom ‘Aquaculture Dialogue for Sustainable Soy Sourcing from Brazil’ har fôrprodusentene Skretting, Cargill Aqua Nutrition, Biomar og Mowi hatt dialog med soyaselskapene om å bli helt avskogingsfrie.
I tillegg har oppdrettselskapene Grieg Seafood, Lerøy, Cermaq, Norway Royal Salmon og SinkabergHansen lagt press på soyaleverandørene. Med seg i dette arbeidet har de hatt internasjonale dagligvarekjeder som Tesco, Ahold Delhaize, Waitrose, Coop UK, Metro og Marks and Spencer, og videreforedlere som Hilton Food Group, Labeyrie Fine Foods og Aquascot.
– Det er fantastisk at soyaleverandørene har gått med på å bli avskogingsfrie og med det setter en ny global standard. Det er viktig for å nå klimamålene og for å beskytte skog og dyreliv i Brasil. Vi jobber med å redusere vårt avtrykk i produksjonen og verdikjeden, og denne forpliktelsen viser at arbeidet virker. Vi håper den internasjonale kjøttindustrien blir med oss i arbeidet videre, uttaler de norske oppdretts- og fôrselskapene.
Globale selskaper, inkludert internasjonale dagligvarekjeder, investorgrupper og proteinprodusenter med brasiliansk soya i sin verdikjede har i høst presset på for at også de store brasilianske soyaselskapene skal bli avskogingsfrie, og sette en «2020 cut-off dato», gjennom initiativet Cerrado Manifesto Statement of Support. De tre soyaleverandørene til laksenæringen er de første som går med på dette kravet.

Norsk laksenæring første internasjonale bransje med avskogingsfrie brasilianske soyaleverandører

<img style="width: 500px; height: 381.3333333333333px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3711/olairogernakken_hofset.jpg?width=500&amp;height=381.3333333333333" alt="" data-udi="umb://media/f472918931334df787cfd949812f2c1e" />
– Røkterne våre har en lang liste med observasjoner de skal registrere. På begge skiftene observerer de klare forskjeller på fisken i merdene der ørreten går på et annet fôr enn i de andre merdene. Fisken har mindre slitasje, er mer robust, spiser jevnere og kommer seg raskere etter lusebehandling. Dette kan vi se med det blotte øye. Det er spennende i seg selv, og vi er veldig spente på å få se det fulle bildet når forsøkene er over og vi får dokumenterte resultater, forteller lokalitetsleder Olai Roger Nakken i Ålesund-selskapet med lokaliteter i Storfjorden på Sunnmøre.
 
Blindet test Feltforsøket er bygget opp som en blindet test der to fôrvarianter testes mot hverandre, og røkterne hos Hofseth vet ikke hvilke fôr som er i hvilke merder. Fôret er kun identifisert med bokstavkoder.
– Hvis vi hadde sagt at vi forventet bedre fiskevelferd ved å bruke et spesifikt fôr, blir gjerne de som er involvert i forsøket innstilt på at det skal være slik og ser etter tegn som bekrefter dette. Slike forventninger kan påvirke resultatene, spesielt siden en stor del av datagrunnlaget i disse forsøkene er scoring av ulike velferdsparametere. Det må vi unngå, for det er like viktig for oss å få vite om det ikke er noen forskjell. Vi bruker samme oppsett med blinding på forskningsstasjonene våre også, forteller Sara Straumsnes som koordinerer feltforsøkene fra Cargills side.
<img style="width: 500px; height: 339px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3749/sara-straumsnes-felt-cargill-lr.jpg?width=500&amp;height=339" alt="" data-udi="umb://media/c3a9068c903e49abb405458764c38e49" />
Robust ørret Forsøket er en del av et stort FoU-prosjekt mellom Hofseth og Cargill som har fått 4 FoU-konsesjoner for å teste ut ernæringsstrategier i fullskala for å gjøre ørreten mer robust. Hofseth står for driften og Cargill er faglig ansvarlig.
– Det er ikke så mange som driver med ørretoppdrett, 95 prosent av norske oppdrettere produserer laks. Derfor forskes det mye mer på laks enn på ørret, og i så måte er dette prosjektet banebrytende. For oss er det svært viktig å få data om ernæring som kan bidra til å gjøre fisken robust slik at den takler dagens produksjonsregime bedre. Vi er i posisjon til å gjøre det, og det må vi utnytte, sier Nakken.
 
Riktig ernæring Målet med FoU-prosjektet er å gjennomføre solid forskning i felt som kan bidra til bedre fiskevelferd under ulike produksjonsforhold, og særlig i stressende situasjoner som avlusing.
– Hovedfokuset ligger ikke på økt vekst i dette prosjektet, men økt velferd og helse. Samtidig vet vi jo at en fisk som trives også vokser bedre. Når fisken gjennomgår avlusninger, blir den stresset og har et annet ernæringsbehov enn i en normalsituasjon. Med riktig ernæring trives fisken bedre og vokser bedre. Å avdekke ørretens næringsbehov ved dagens produksjonsbetingelser er viktig for å kunne forbedre velferden, sier Straumsnes.
 
Ser nytten Å gjennomføre god forskning i felt er både viktig og samtidig svært krevende, fordi det er her fisken møter ekte utfordringer, og støykildene er mange. Ofte er det vanskelig å trekke entydige konklusjoner, og man ender opp med å bare registrere en tendens.
– Hofseth er et produksjonsselskap, men har en veldig positiv holdning til å forske mens produksjonen er i gang, selv om det er arbeidskrevende. De som står her dag ut og dag inn, ser nytten av dette og har en god innstilling til hvor viktig det er å forbedre velferden, sier Straumsnes.
 
Skaper bevissthet Å få gjennomført et forsøk på en så god måte at resultatene kan observeres i merdene uten å måtte vente på de endelige dataene, er en stor motivasjonsfaktor.
– Slike forsøk har også den effekten at vi blir mer observant på fisken. Vi ser det store bildet bedre og skaper bevissthet og en god dialog både før og etter forsøkene. Vi blir bedre oppdrettere av å gjøre dette, og derfor tror jeg vi kommer vi til å fortsette med hyppige velferdsscoringer også etter at prosjektet er avsluttet, sier Nakken.

Banebrytende forskningsprosjekt på ørret viser resultater

Fiskevelferdsprosjekt: - Ser forbedringer i merden med det blotte øyet

– Vi måtte jo dessverre avlyse årets Solstrandkonferanse, men det var ingen grunn til å avblåse VINN i Vest. Det viser seg at produksjonen stort sett har gått som normalt under pandemien, og noen steder over all forventning, sier salgssjef Vidar Furu i Cargill Aqua Nutrition.
Kåringen var den niende i rekken og fant denne gang sted digitalt med videosending på youtube (se film ovenfor). Hensikten har hele tiden vært å premiere godt håndverk på lokaliteter fra Møre og Romsdal og sørover. Årets kategorier var fisk satt ut høst 2018 og vår 2019, og det ble som vanlig konkurrert både i produksjon av laks og ørret.
 Vekst og velferd Vinnere kåres ut fra best tilvekst, best fôrutnyttelse og høyest overlevelse. Tilvekst (EGI) og fôrutnyttelse (EFI) er blant de viktigste måleparameterne i havbruksnæringen. Dessuten er overlevelse viktig for lønnsomheten og ikke minst en vesentlig indikator for fiskevelferd.
– I VINN i Vest er det snakk om utslaktet fisk, og resultatene er veldig gode. For laks satt ut våren 2019 ble det blant annet satt en alle tiders EGI-rekord i regi av Eide Fjordbruk, sier Furu.
 Og vinnerne er... Det var nominert tre kandidater i hver klasse. Kunderådgiver Ståle Theimann var som vanlig sentral i VINN-kåringen, og han kunne denne gang offentliggjøre vinnerne fra Solstrand, digitalt men i velkjente kulisser. (Saken fortsetter under bildet med flere vinnere).
Høst 18G laks:
<ul>
<li>Alsaker fjordbruk, lokalitet Onarøy i Onarheimsfjorden, Tysnes kommune i Vestland fylke</li>
<li>Alsaker Fjordbruk lokalitet Bjelkavik i Vindafjorden, Suldal kommune i Rogaland (VINNER)</li>
<li>Grieg Seafood Rogaland, lokalitet Nordheimsøy i Nedstrandsfjorden, Stavanger kommune</li>
</ul>
<h5>Lokalitetsansvarlig for Bjelkavik Kjell Inge Kvamen og teamet mottar sjekk og diplom. Fra venstre: Per Aimer Madsen, Matias Madsen, Kjell Inge Kvamen (holder sjekken), Andrè Nordtveit, Pawel Milczarek. (Knut Nøstbakken ikke til stede) <img style="width: 806px; height: 498px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3768/alsaker_fjordbruk_lok_bjelkavik-7-cropped.jpg?width=806&amp;height=498&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/0125c9fbed134d24906d9cba2ca33b05" /></h5>
 
Høst 18G ørret:
<ul>
<li>Nordfjord Laks lokalitet Haneholmen i Hundvikfjorden, Gloppen kommune, Vestland (VINNER)</li>
<li>Lerøy Sjøtroll lokalitet Skjerholmen i Raunefjorden, Øygarden kommune, Vestland</li>
<li>Eide Fjordbruk lokalitet Eikebæråne i Osterfjorden, Alver kommune i Vestland</li>
</ul>
<h5>Produksjonsleder ved Haneholmen Steinar Haveland Midtbø og teamet tar imot sjekk og diplom. Fra venstre: Steinar Haveland Midtbø, Trygve Henden Gaasø, Vidar Hetle, Steffen <img style="width: 800px; height: 602px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3769/nordfjordlaks_lok_haneholmen-1.jpg?width=800&amp;height=602&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/704d73ab6c1b4e8387c5b2de9fed2dfe" /></h5>
 
Vår 19G laks:
<ul>
<li>Eide Fjordbruk lokalitet Hondskår i Hardangerfjorden, Kvinnherad kommune i Vestland (VINNER)</li>
<li>Eide Fjordbruk lokalitet Hisdalen i Hardangerfjorden, Vestland</li>
<li>Cargill Innovation Center lokalitet Oltesvik i Frafjorden, Gjesdal kommune i Rogaland</li>
</ul>
<h5>Driftsleder ved Haneholmen Jostein Haukanes og teamet tar imot sjekk og diplom. Fra venstre: Hans Kristian Øvreås, Jowan Rihani, Roy Atle Tombre, Håkon Jones Rød, Nils Arne Våge, Oddvar Enæs, Jonas Gjerstad, Jostein Haukenes <img style="width: 801px; height: 485px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3770/eide_fjordbruk_lok_hondskaar-cropped.jpg?width=801&amp;height=485&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/f34def16a1bb4d32bb4cf0b470d6764b" /></h5>
 
Vår 19G ørret:
<ul>
<li>Hofseth Aqua lokalitet Opshaugvika i Storfjorden, Stranda kommune i Møre og Romsdal</li>
<li>Lerøy Sjøtroll lokalitet Storoksen i Hjeltefjorden, Askøy kommune i Vestland</li>
<li>Lerøy Sjøtroll lokalitet Gulholmen i Bjørnafjorden, Bjørnafjorden kommune, Vestland (VINNER)</li>
</ul>
<h5>Driftsleder ved Gulholmen Erik Johnsen og teamet tar imot sjekk og diplom. Fra venstre: Benjamin Balland, Erik Johnsen (driftsleder), Flemming Zetterstrøm (driftsleder), Frode Kjærland, Eivind Halhjem </h5>
<img style="width: 799px; height: 599px;" src="https://ewoscmsuser.cglcloud.in/media/3771/leroey_sjoetroll_lok_gulholmen-lr.jpg?width=799&amp;height=599&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/f54498f06d4049a78ce3ac165dcf2dc1" />
– Vi ser at Eide Fjordbruk hadde flere nominasjoner og vant prisen for laks 19G. Selsk
apet har vært en gjenganger i VINN-sammenheng, og det samme gjelder Lerøy som denne gang seiret med ørreten produsert i Bjørnafjorden, sier Theimann.
– Det er også veldig bra at Alsaker Fjordbruk og Nordfjord Laks gikk til topps for første gang. Sistnevnte med den laveste fôrfaktor vi noensinne har registrert for ørret. Uhyre imponerende!
 Jevn fremgang Vidar Furu kan fortelle om en fin utvikling i alle klassene helt siden starten i 2013. Det har vært jevn stigning i EGI og nedgang i EFI for både laks og ørret.
– Årets Solstrand-konferanse skulle ha vært arrangert for 33. gang. Det var trist å måtte avlyse, men vi lover å komme sterkt tilbake neste år, inkludert VINN-kåring i kjent stil! 
EWOS VINN I VEST
<ul>
<li>En konkurranse som kårer de beste oppdretterne på Vestlandet, fra Møre og Romsdal og sørover.</li>
<li>Lokalitetene vurderes ut fra hurtigst tilvekst (EGI), best fôrutnyttelse (EFI) og høyest overlevelse.</li>
<li>Årets kåring foregikk fredag 26. mars, digitalt via Intrafish.</li>
<li>Vinnerne sikret seg gavesjekker på 20.000 kroner som brukes til kompetansehevende tiltak blant de ansatte.</li>
</ul>

VINN i Vest 2021

ViNN i Vest-vinnere kåret - Gjengangere og nykommere til topps

Selv om Nyttårskonferansen, av naturlige årsaker, ikke ble arrangert i år, gikk EWOS VINN av stabelen for tolvte gang. Ikke fra Radisson-hotellet i Tromsø, men fra Cargills fabrikk på Bergneset.
Begivenheten fant sted på direkten via Intrafish, og det satt spente oppdrettere langs hele kysten og ventet på resultatene, fra Trøndelag i sør til Finnmark i nord.
Det ble som vanlig konkurrert i høstfisk og vårfisk med geografisk inndeling i Nordland/Trøndelag og Troms/Finnmark. I hver av de to regionene var det nominert to lokaliteter per klasse, og fire av dem gikk til topps.
Klokken 12.00 ble vinnerne offentliggjort:
<ul>
<li>Nordland og Trøndelag: Nova Sea, lokalitet Renga for fisk satt ut høst 2019 Se driftsleder Jon Egil Johansen og teamet motta prisen her https://youtu.be/C9YSu230GJQ <img style="width: 842px; height: 274px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3783/vinn-nova-sea_stian-wide.jpg?width=842&amp;height=274&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/da2100d7da88422cb563ea5e4e52eb01" /> </li>
<li>Nordland og Trøndelag: Måsøval Fiskeoppdrett, lokalitet Kattholmen for fisk satt ut vår 2020 Se driftsleder Ola Stordal motta prisen på vegne av teamet her https://youtu.be/U_iSKD47X-Q <img style="width: 836px; height: 400px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3782/vinn_maasoeval.jpg?width=836&amp;height=400&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/bbe53bdbafc74adc9b17ef6bc4ad3533" /></li>
</ul>
 
<ul>
<li>Troms og Finnmark: Lerøy Aurora, lokalitet Gourtesjouka for fisk satt ut høst 2019 Se produksjonssjef Håvard Hårstad motta prisen på vegne av teamet her https://youtu.be/iKXhfidspaw <img style="width: 833px; height: 534px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3780/haavard_haarstad_leroeyaurora_morten_norum_cargill-1500px.jpg?width=833&amp;height=534&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/e7cb17917cf0466e98e265311a9096e7" /></li>
<li>Troms og Finnmark: Sjurelv Fiskeoppdrett, lokalitet Blåmannsvik for fisk satt ut vår 2020 Se driftsleder Bengt-Frode Hansen og teamet motta prisen her https://youtu.be/Q5W8aAOSKVs <img style="width: 828px; height: 510px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3781/sjurelv_fiskeoppdrett_eirik_hansen_cargill-1800px.jpg?width=828&amp;height=510&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/3196a3e86b694582885fb3de5f930a36" /></li>
</ul>
 
 Vant for første gang <img style="width: 246px; height: 244px; float: left;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3778/janerikaaseng-300px.jpg?width=246&amp;height=244&amp;mode=max" alt="Jan Erik Aaseng" data-udi="umb://media/f0a4a64d8c62491d97a9c4cc4f17146e" />– Her var det flere gjengangere i VINN-sammenheng. Både Nova Sea, Lerøy Aurora og Sjurelv har hentet hjem førsteplasser tidligere, men det var også kjekt å registrere en ny vinner, nemlig Måsøval Fiskeoppdrett, sier salgssjef Jan-Erik Åseng i Cargill Aqua Nutrition.
Dette er en familieeid bedrift på Frøya i Trøndelag som ble startet på 1970-tallet av Edvin Måsøval og sønnene Bjørn og Karsten. I dag er det tredje generasjon, Karstens sønner Anders og Lars, som eier det suksessrike oppdrettsselskapet.
 71,7 millioner laks Det er Cargills EGI-modell som danner grunnlag for å kåre de flinkeste oppdretterne. I årets VINN var det registrert 71,7 millioner laks, fordelt på 72 lokaliteter fra 24 ulike selskaper, som alle bruker EWOS-fôr.
Konkurransen er en påskjønnelse for alt det gode arbeidet som utføres på merdkanten, året rundt og i all slags vær. Det gjelder å oppnå høyest mulig tilvekst og best mulig fôrutnyttelse, samtidig som laksen skal ha et godt liv i merden.
– Kåringen er hvert år basert på status i midten av desember. Vi vet av erfaring at disse tallene stemmer godt overens med sluttresultatet når fisken slaktes, med mindre noe helt uforutsett inntreffer på tampen, sier Jan-Erik som fredag kunne gratulere fire glade vinnere via dataskjermen.
 
EWOS VINN
<ul>
<li>En konkurranse som kårer de beste oppdretterne ut fra hurtigst tilvekst (EGI), best fôrutnyttelse (EFI) og høyest overlevelse.</li>
<li>Årets kåring foregikk fredag 12. februar, digitalt via Intrafish.</li>
<li>Vinnerne sikret seg gavesjekker på 20.000 kroner som brukes til å styrke samholdet blant de ansatte.</li>
</ul>

EWOS VINN i Nord kåret

EWOS VINN i Nord kåret - vant for første gang!

<h5>På bildet: Trial Application Supervisor Jannicke Vigen og Technology Application Manager Terje Utne på Cargills nye RAS-lab. Foto: Benedicte Hide</h5>
– I Cargill ser vi etter langsiktige løsninger, og vi tror RAS vil være en viktig del av sjømatproduksjon i fremtiden, sier administrerende direktør Fredrik Witte i Cargill Aqua Nutrition North Sea. - Styrket forskningskapasitet gir oss bedre muligheter til tettere samarbeid med kunder for å utvikle fôrløsninger tilpasset deres unike behov og fremtidige krav.
Cargills eksisterende RAS-fôr EWOS CLEAR som har vært på markedet i flere år, er utviklet ved vårt innovasjonssenter i Dirdal. Det er resultat av en helhetlig tilnærming med hensyn til fôrkvalitet, fordøyelighet, stabil faeces og mineraltilgjengelighet. Samspillet mellom fôret, fisken og resirkuleringssystemet er viktig for å finne den riktige balansen i systemet. I Cargill setter vi fisken først. Vår kunnskap innen fiskehelse og ernæring, gjør det mulig å møte laksens ulike behov gjennom variable oppdrettsforhold, og endrede miljø- og helseutfordringer. Cargills neste generasjon RAS-fôr vil bygge videre på dette, og ta ytterligere steg for å sikre at våre kunder kan kontinuerlig drifte sine systemer på en sikker, ansvarlig og bærekraftig måte. 
Det nye RAS-laboratoriet til ti millioner kroner i Dirdal, bygger på Cargills lange tradisjon med å investere i forskning og innovasjon på fiskehelse og ernæring. Laboratoriet er del av Cargills eksisterende innovasjonssenter, hvor forskning har pågått i mer enn 30 år. Det nye laboratoriet er oppgradert med separate resirkuleringsenheter som gjør det mulig for Cargills forskere å konsept-teste nye fôr kontinuerlig, og det dekker alle aspekter av RAS-produksjon.  
Trenden i Norge er stadig større smolt, og lakseprodusentene investerer i anlegg som kan produsere fisk inntil 1 kilo på land. Cargill har lenge levert fôr til storsmoltprodusenter, og jobber kontinuerlig med å utvikle nye løsninger som gir bedre ytelse både mens smolten holdes på land, og etter utsett i sjø.
Cargill mener at samarbeid er viktig for å levere banebrytende løsninger, og har derfor inngått strategisk partnerskap med <a href="https://thefishsite.com/articles/the-recircular-economy-ras-trial-centre-opens-for-business">Marineholmen RAS lab</a>, et FoU-selskap tilknyttet Universitetet i Bergen med toppmoderne forskningsfasiliteter for RAS. Cargill er første kunde, og vil gjennom dette samarbeidet utføre forsøk på nye fôr som skal gi en sunn og robust fisk. Anlegget er bygget opp med replikanter, og dermed kan man sammenlikne hvordan systemene påvirkes av forskjellige fôr.  
Som ledende fiskefôrprodusent har Cargill ambisjoner om å vokse videre innen segmentet for fôr til resirkuleringsanlegg. Med styrket forskningskapasitet på RAS, bygger Cargill ny og verdifull kompetanse innen ernæring for resirkuleringsanlegg. Investeringene bidrar til at vi kan tilby bedre produkter og tjenester til våre kunder.
<img style="width: 971px; height: 640px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3838/dirdal-ras-lab-03-new.jpg?width=971&amp;height=640&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/2ad736f021a34a42a5790b43505a1ff0" />

Cargill styrker forskningskapasiteten på RAS-fôr

SalmoNIR er en håndholdt skanner utviklet for å ta prøver og analyser av fett og farge på levende laks. Skanneren gir umiddelbare svar på tilstanden i merdene og kan dermed danne grunnlag for beslutninger med stor betydning for fiskehelse og økonomi.
Cargill har brukt to år på å videreutvikle og teste utstyret, og har skannet flere tusen fisk for å validere resultatene. Konklusjonen er at SalmoNIR har en målenøyaktighet på linje med kjemiske analyser.
<img style="width: 271px; height: 266px; float: left;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3994/ketil-christensen-01-portrait-lr-sm.jpg?width=271&amp;height=266&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/913d258fe9754bc88de96e870c441b2c" />– Kjemiske analyser er dyrt og tidkrevende, og det krever også at oppdretteren må avlive fisken for å få resultatene. Med SalmoNIR slipper du det, og det er også betydelige utgifter å spare på å gjøre laboratorieundersøkelser overflødige. I tillegg trenger du ikke å vente i dager eller uker for å få analyseresultatene tilbake. Skanningen tar noen sekunder, og dataene er tilgjengelige for kunden i det øyeblikket målingene er utført. Da kan også fisken slippes tilbake i anlegget, forteller category manager Ketil Christensen.
Senker terskelen Mange oppdrettere vegrer seg for å ta omfattende prøver til kjemiske analyser fordi det er tidkrevende, og hvis ikke datagrunnlaget er stort nok, kan resultatene bli unøyaktige.
– Arbeidsinnsatsen som kreves kan være til hinder for at det blir tatt mange nok prøver til å få pålitelige resultater. Folkene på anlegget skal ha tid til å gjennomføre operasjonen, de mister fisken de tar ut, og ventetiden på å få resultater er lang. Går det tre uker til resultatet kommer, kan tiden ha løpt fra dem og det er for sent å gjøre noe med fôringen. Med SalmoNIR kan du ta ut og måle et stort antall fisk på brøkdelen av tiden du bruker på kjemiske analyser. Da senker du også terskelen for god oppfølging i felt betraktelig, sier Christensen.
Ruller ut teknologien Resultatene fra målingene samles i en skyløsning og kobles med andre data om fisken i den aktuelle generasjonen. Dermed er det lett å holde oversikt over fiskens helse, hvordan den vokser, miljøet den lever i og kvaliteten. Cargill har gjennomført omfattende tester hos en kunde som skannet 6-700 fisk i løpet av en dag med meget gode resultater. Det gir et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere om det er nødvendig å gjøre noe for å perfeksjonere fôringen eller sette inn andre tiltak.
– Vi vet at vi har et produkt som fungerer, og kunden er fornøyd. I startfasen er det viktig å lykkes med hver kunde. Derfor starter vi med noen få, før vi ruller ut teknologien for fullt, sier Christensen.
Kunnskapsleverandør Support og prising av SalmoNIR er uavhengig av om kunden kjøper fôr fra Cargill eller ikke.
– Vi er ikke bare en fôrleverandør, men også en kunnskapsleverandør som kan være partner på mer enn ernæring. Vi har stor tro på produktet og vet at det vil spare oppdretterne for tid og kostnader, bidra til bedre fiskevelferd og være et verktøy for å ta gode og lønnsomme beslutninger, sier Ketil Christensen.

SalmoNIR gir grunnlag for lønnsomme beslutninger

– Geir Håvards stå-på-vilje gir oss ledere og kolleger så mye energi, sier fabrikksjef Jan-Vidar Olsen om sin ansatte ifølge avisa Nordland. Han var ikke i tvil da han ansatte Geir Håvard i fast full jobb etter 15 år som skiftarbeider. Marius Lingrasmo som er Geir Håvards nærmeste leder legger til at Geir Håvard har lært dem så mye. - Om hvor viktig det er å ikke gi seg - at om du ikke gir deg så får du det til.
Idag har Geir Håvard fått ny elektrisk rullestol, og til høsten blir hans spesialtiplassede truck oppgradert. Et godt samarbeid med NAV gjør det enkelt for Cargill å tilrettelegge for at Geir Håvard lykkes i arbeidslivet.
<h4>Les hele saken i Avisa Nordland <a rel="noopener" href="https://www.ewos.com/no/nyheter/an-geir-haavard-styrer-fabrikken-fra-rullestolen" target="_blank">her</a></h4>

AN Geir Håvard styrer fabrikken fra rullestolen

Avisa Nordland: Geir Håvard styrer fabrikken fra rullestolen: - På trygd? Da ville jeg krepert

<img style="width: 282px; height: 188px; float: left;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/1113/kristin.jpg?width=282&amp;height=188&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/cd53da22cb184b1a95eca13e9c77f586" />Det sier fagspesialist Kristin Almås i Cargill. Hun forteller at nedsatt gjellehelse er et økende problem i produksjon av både settefisk og matfisk. For laks i sjø har det gjerne toppet seg vår og sommer, men siste fiskehelserapport viser at problemene nå er mer jevnt fordelt over hele året.
 Omfattende forskning – Desto større grunn er det til å ta denne utfordringen på alvor. Cargill har utført omfattende forskning på hvordan ernæring påvirker fiskevelferd, og funnet ernæringsløsninger som støtter fisk med gjelleproblemer, sier Almås.
Utviklingen av EWOS GILL startet i 2018 i Cargills forsøkssentre i Dirdal og i Colaco, Chile. To år senere var tiden inne for lansering, og fôret har blitt meget godt mottatt blant EWOS-kundene.
 Bedre vekst, lavere dødelighet Det er en rekke ulike forhold som kan påvirke gjellehelsen. Blant annet vannkvalitet, maneter og alger, håndtering, avlusing, parasitter, bakterier og virus.
– For eksempel er EWOS GILL testet på en kommersiell lokalitet med gjelleproblemer tilknyttet en algeoppblomstring. Det ble dokumentert at fisk fôret med EWOS GILL hadde bedre appetitt og fôringsrespons sammenlignet med fisk som fikk gjellefôr fra en annen produsent. Fôret vårt ga høyere tilvekst og betydelig lavere dødelighet sammenlignet med konkurrentgruppen, sier Almås.
 Styrker og reparerer Dårlig gjellehelse er et problem også hos stor smolt i settefiskanlegg, og konsekvensene er de samme: Dårligere velferd, mindre vekst og mulig produksjonstap.
­– Men heldigvis har gjellevev en sterk evne til regenerering. EWOS GILL består av nøye utvalgte mikronæringsstoffer med mål om å styrke reparasjon og vedlikehold av fiskens gjeller, sier Almås.
­– I tillegg har EWOS GILL en betennelsesdempende effekt. Denne kombinasjonen er viktig for å hindre sammenvoksinger av gjellefilamentene, ødeleggelse av gjellevev, og for å styrke vevets regenerasjonsevne.
 
Hvorfor benytte EWOS GILL?
<ul>
<li>God gjellehelse er essensielt for fisken.</li>
<li>I tillegg til respirasjon og oksygenopptak, spiller gjellene en viktig rolle i regulering av salter, utskillelse av avfallsstoffer og for immunforsvaret.</li>
<li>Svekket gjellehelse kan føre til ubalanse i fysiologiske funksjoner, redusert velferd, nedsatt ytelse og økt dødelighet.</li>
<li>I tillegg håndterer fisken stress dårligere, noe som gjør det risikabelt å behandle den for andre problemer, som lakselus.</li>
</ul>
 Generelle fôranbefalinger
For både settefisk og matfisk: Oppstart fôring 1-3 uker før perioder der man tidligere har erfart at gjelleproblem inntreffer, eller så raskt som mulig etter at problemer oppstår.
 
EWOS GILL
<ul>
<li>Kan kjøpes sammen med alle EWOS’ vekstfôr.</li>
<li>Utviklet for å støtte fisk med gjelleproblemer gjennom krevende perioder.</li>
<li>Feltforsøk og kundeerfaringer viser redusert dødelighet, økt fôrinntak og vekst ved gjelleproblem.</li>
<li>Gir raskere reparasjon av skadet vev.</li>
<li>Tilbys til settefisk, stor smolt og fisk i sjøanlegg.</li>
</ul>

Ha fokus på gjellehelsen i sommer

- Jeg elsker laks, sa årets vinner av laksetrøyen Fredrik Dversenes. - Vi må dele det [med laget], det er for mye for meg selv! *ARN web 
Det er første gang Cargill er med som sponsor av Arctic Race som foregikk 5. til 8. august i våre tre nordligste fylker. I tillegg til logoen vår strategisk plassert på diverse steder i traseene, var vi i Cargill til stede ved start og målgang samt ute i løypene under strenge koronatiltak.
- Vi er sponsor fordi sykling generelt og dette rittet spesielt er en god match for næringen vår. Både sykling og havbruk foregår i distriktene, og begge deler er sunt og godt for folk og miljø, sier Salgssjef Tommy J Dalheim. - Det er spesielt hyggelig å samarbeide om dette med noen av våre kunder i regionen hvor Arctic Race foregår. Utover premien på 500 kilo laks, hadde vi flere aktiviteter under det fire dagers arrangementet, inkludert utdeling av promo-materiell og smaksprøver til tilskuerne fra laksebilen vår i bilkortesjen. Det var flott å kunne bidra til at dette ble en folkefest.
Det er også gledelig å støtte et arrangement som har satt fokus på klimautslipp. Arctic Race of Norway har som ambisjon å om å bli verdens første sykkelritt som kun bruker elektriske biler, og i årets ritt var alle bilene i karavanen elektriske, inkludert vår laksebil. Rittet har blitt svært viktig for utbyggingen av el-ladestasjoner i regionen.
Med norsk og internasjonal presse og tv tilstede de fire dagene rittet varte, både ute i traseene og ved start og målgang, fikk laksenæringen bred mediedekning under folkefesten Arctic Race.
 
<img style="width: 807px; height: 512px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4208/2_20210805arn0005-arn_gautier_demouveaux.png?width=807&amp;height=512&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/8ea181865f6a4ddb8ec954da0800bab4" />
 
<img style="width: 802px; height: 510px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4209/4_20210807arn0116-arn_gautier_demouveaux.png?width=802&amp;height=510&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/44017d67eaf24b6eb6031d098d160918" />
 
<img style="width: 805px; height: 512px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4210/arn2021_img2.png?width=805&amp;height=512&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/b3333c8e3e314f3c82c7962478f5c15d" />
 
<img style="width: 802px; height: 505px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4211/3_20210805arn1015-arn_thomas_maheux.png?width=802&amp;height=505&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/4c367e70d6dd41adab92dc1180f427ff" />
 
<img style="width: 804px; height: 603px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4212/img_1005.jpg?width=804&amp;height=603&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/d695d39df5fc405cb1bfb1743d9757c3" />

Laksenæringen sponsor i årets Arctic Race of Norway

Prisen er etablert for å løfte frem tiltak som forbedrer fiskevelferden, og det er Fiskevelferdsforumet til Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet som sammen med Norsk Fiskeoppdrett står bak prisen.
Nominasjonen er en stor anerkjennelse til Fish First strategien vår, til de tiltakene vi har gjort og gjør som fremmer fiskevelferd gjennom fôret, og er en stor inspirasjon til å fortsette dette viktige arbeidet. Et av våre tiltak blir presentert i Aquanor-utgaven av Norsk Fiskeoppdrett.
Prisen deles ut under Fiskevelferdsforumets seminar «<a rel="noopener" href="https://www.hi.no/hi/om-oss/arrangementer/fiskevelferdsseminar" target="_blank">Fiskevelferd til hverdags</a>», som arrangeres under Aqua Nor onsdag 25. august kl. 15:00 til 17:00.
Les mer om prisen på kyst.no <a rel="noopener" href="https://www.kyst.no/article/hvem-faar-fiskevelferdsprisen/" target="_blank">her</a>:

Cargill norminert til Fiskevelferdsprisen

Photo: Helge Skodvin © Nofima
 Bergen, Norway, August 23rd 2021 – Today, <a href="https://nofima.no/en/">Nofima</a>, the Norwegian institute for applied research within the fields of fisheries, aquaculture, and food research, launched the Millennial Salmon Project together with Cargill and other partners across the value chain to accelerate the development of sustainable solutions for the future of farmed salmon.
The goal of the four-year project is to create the most sustainable-farmed salmon using novel ingredients from the circular economy and with a low carbon footprint while addressing the initiative’s “millennial principles of life” – living healthy; leading a purposeful live; trusting peers; and considering their societal and environmental impacts.
With a €1.3 Million budget, the Millennial Salmon Project is primarily funded by the <a href="https://www.forskningsradet.no/en/">Research Council of Norway</a> and made up of leading organizations, <a href="https://nofima.no/en/">Nofima</a>, <a href="https://innovafeed.com/en/">InnovaFeed</a>, <a href="https://algaprime.com/">Corbion Algae Ingredients</a>, <a href="https://www.cargill.com/animal-nutrition/species/aquaculture">Cargill</a>, <a href="https://www.sintef.no/en/ocean/">SINTEF Ocean</a> and <a href="https://www.auchan.fr/">Auchan</a>.
The project will study two alternative feed ingredients – protein-rich, insect-based feed ProtiNova from <a href="https://innovafeed.com/en/">InnovaFeed</a>, and algae-based omega-3s, AlgaPrimeTM DHA from Corbion, both of which offer minimal land use.
The evidence-based study will test the levels that are required to optimize physical and nutritional needs of salmon, discover the practical and functional properties of both alternatives, as well as demonstrate the environmental and societal aspects of the suggested innovations. SINTEF Ocean will be conducting a life cycle analysis of the resulting Millennial Salmon feed.
“This project is one critical piece to pave the way for a healthier and more sustainable salmon. We are pleased to collaborate with leading organizations across the value chain. By joining forces, we are accelerating the innovation in the sector to find new solutions to increase the flexibility in the choice of sustainable raw materials for future fish feed,” says Katerina Kousoulaki, project leader and senior scientist at Nofima.
The Millennial Salmon Project was formed as a response to the critical need to accelerate the global momentum around sourcing, scaling and developing sustainable, alternative solutions for aquaculture and to address changing consumer behavior. <a href="http://www.fao.org/3/ca9229en/CA9229EN.pdf">The UN FAO predicts the world will reach 9 billion people by 2050 and with its +5% year-over-year</a><a name="_ftnref1" href="#_ftn1">[1]</a> production growth, Aquaculture is expected to play a critical role in assuring global food security. To meet this need, the FAO urges the industry to catalyze change, calling on it to produce more nutritious food using less resources, emitting lower carbon dioxide emissions and protecting biodiversity and the resilience of ecosystems.
The Millennial Salmon Project addresses this industry demand by working to provide by 2025 an integrated solution to salmon farmers that balances the raw materials in the feed basket and provides greater flexibility from the use of finite marine resources and land-demanding resources. The Millennial salmon will be a healthy product for the consumer, but also a healthier farmed animal, fed with and grown with higher levels of omega-3s derived from microalgae.
Learn more about Millennial Salmon Project <a rel="noopener" href="https://nofima.no/en/project/millennial-salmon/" target="_blank" title="Millennial Salmon / Nofima">here</a>
 
About The Millennial Salmon Project: The Millennial Salmon is a strategic partnership among world leading European organisations along the value chain of the salmon farming industry, including R&amp;D (Nofima &amp; Sintef Ocean), feed (Cargill) and raw material producers (Innovafeed &amp; Corbion) and a retailer (Auchan), with the aim to create a knowledge-based sustainable salmon product that answers to modern Millennial principles of life, considering technoeconomic, animal welfare, environmental and societal aspects as a whole. The goal of the Project is to develop the most sustainable salmon of the future by scaling new and innovative solutions including protein-rich, insect-based feed ProtiNova from <a href="https://innovafeed.com/en/">InnovaFeed</a>, and algae-based omega-3s AlgaPrimeTM DHA from Corbion that will meet the future needs of the planet and the people through scientific trials, life cycle analysis, and in-depth market research.
 
About Nofima Farmed fish and other food you eat should be of high quality, taste well, be nutritious and safe to eat. To that end, Nofima delivers research-based knowledge to the aquaculture industry and other food producing industries. We are a leading institute of applied research, with around 300 scientific employees, based in Norway, that work internationally. In close contact with the industries, we provide research and innovation that contributes to sustainable production and good management of resources from sea and land.
About InnovaFeed InnovaFeed is a biotech company that produces a new source of protein from insect rearing (Hermetia illucens) for animal feed, more specifically for aquaculture. InnovaFeed’s mission is to participate in the rise of sustainable food systems by addressing the increasing demand for natural, healthy and competitive raw materials. Combining the largest production capacity on the market and state of the art research in biotechnology, InnovaFeed has developed an innovative technology and process enabling the production of high-quality insect meal at industrial scale and at a competitive price. www.innovafeed.com
About Corbion Corbion is the global market leader in lactic acid and its derivatives, and a leading supplier of emulsifiers, functional enzyme blends, minerals, vitamins, and algae ingredients. We use our unique expertise in fermentation and other processes to deliver sustainable solutions for the preservation of food and food production, health, and our planet. For over 100 years, we have been uncompromising in our commitment to safety, quality, innovation and performance. Drawing on our deep application and product knowledge, we work side-by-side with customers to make our cutting-edge technologies work for them. Our solutions help differentiate products in markets such as food, home &amp; personal care, animal nutrition, pharmaceuticals, medical devices, and bioplastics. In 2020, Corbion generated annual sales of € 986.5 million and had a workforce of 2,267 FTE. Corbion is listed on Euronext Amsterdam. For more information: <a href="http://www.corbion.com">www.corbion.com</a>
About Cargill Cargill provides food, agriculture, financial and industrial products and services to the world. Together with farmers, customers, governments and communities, we help people thrive by applying our insights and over 155 years of experience. We have 155,000 employees in 70 countries/regions who are committed to feeding the world in a responsible way, reducing environmental impact and improving the communities where we live and work. As a leader in aquaculture feed, animal nutrition and agriculture, we create high-quality feed with a smaller impact on the planet. Learn more about how we’re doing this in aquaculture through our SeaFurther™ Sustainability initiative at<a href="https://www.cargill.com/sustainability/supply-chains/seafurther-sustainability-aquaculture"> cargill.com/seafurther</a>. In Norway, Cargill produces feed for salmonids representing the EWOS brand. More info on ewos.no
About SINTEF Ocean SINTEF (<a href="http://www.sintef.no/">www.sintef.no</a>) is Scandinavia's largest independent research organisation and is a non-profit research foundation. For more than 70 years, SINTEF has developed solutions and innovation for society and customers all over the world. SINTEF conducts contract R&amp;D as a partner for the private and public sectors and is one of the largest contract research institutions in Europe. While SINTEF headquarter as well as most of the employees are in Trondheim, there are also research departments in Oslo, Bergen, Ålesund, Mo I Rana, Raufoss and Tromsø. SINTEF Ocean is one of six research institutes in SINTEF, focusing on various aspects of the ocean space, such as seafood, oil and gas and maritime industry. 
About Auchan Auchan Retail rank as the 11th largest food retailer in the world and one of the most international. We now operates across 17 countries, from Europe to Asia and Africa. generating more than 65% of our annual revenue outside France and with upwards of 4,000 branded stores around the world. This controlled expansion has been achieved through a mix of organic growth and local franchise agreements and partnerships. Auchan Retail achieved revenue of €50.3 billion in 2018 and invested €1.4 billion. With its brand popular among consumers, the company holds strong positions in all the countries where it operates. As the world’s 35 largest employer with 354,851 employees, Auchan Retail is one of the few companies of this scale to belong to the people who make it what it is: capital ownership of this profoundly people-centered company is shared between its founding family and 261,067 employee shareholders.
 
<a name="_ftn1" href="#_ftnref1">[1]</a> FAO Report – The State of World Fisheries and Aquaculture 2020 - Page 21

Millennial Salmon launched

Millennial Salmon: will develop sustainable ingredients for future farmed salmon

Foto: Helge Skodvin © Nofima
 
Bergen, Norge, 23. august 2021 -- <a href="https://nofima.no/en/">Nofima</a> i samarbeid med Cargill og andre partnere lanserer i dag Millennial Salmon-prosjektet for å utvikle bærekraftige løsninger for framtidens oppdrettslaks.
Målet med det fireårige prosjektet er å skape en mest mulig bærekraftig oppdrettslaks med nye komponenter fra sirkulærøkonomien og et lavt karbonavtrykk.
Millennial Salmon-prosjektet finansieres primært av <a href="https://www.forskningsradet.no/en/">Forskningsrådet</a>, med et budsjett på 13,5 millioner kroner. Bak prosjektet står de ledende forsknings- og industriaktørene <a href="https://nofima.no/en/">Nofima</a>, <a href="https://innovafeed.com/en/">InnovaFeed</a>, <a href="https://algaprime.com/">Corbion Algae Ingredients</a>, <a href="https://www.cargill.com/animal-nutrition/species/aquaculture">Cargill</a>, <a href="https://www.sintef.no/en/ocean/">SINTEF Ocean</a> og <a href="https://www.auchan.fr/">Auchan</a>.
 Tester ut to fôringredienser Prosjektet inkluderer studier av to alternative fôringredienser – et proteinrike insektsmel fra <a href="https://innovafeed.com/en/">InnovaFeed</a> og omega-3-rik algebiomasse fra Corbion. Begge alternativene krever minimal arealbruk.
Forskerne vil i denne studien teste hvilke nivåer som kreves for å optimalisere fôret fysiske kvalitet og laksens ernæringsmessige behov, samt kartlegge de praktiske og funksjonelle egenskapene ved begge fôringrediensene. De vil også undersøke miljø- og samfunnsaspekter ved de foreslåtte innovasjonene. SINTEF Ocean vil i samarbeid med partnerne gjennomføre livssyklusanalyser fra ingrediens til ferdig produkt for handelen, og videre se på markedsstrategier for en mer bærekraftig laks sammen med leverandører i inn- og utland.
 – Dette prosjektet er en viktig brikke for å legge til rette for en friskere og mer miljøvennlig oppdrettslaks, sier prosjektleder og seniorforsker Katerina Kousoulaki i Nofima. – Vi er glade for å ha med oss ledende internasjonale aktører fra industri og forskning gjennom hele verdikjeden. Sammen kan vi framskynde innovasjon som gir økt fleksibilitet i valg av bærekraftige råvarer i framtidens fiskefôr, sier hun.
Millennial Salmon-prosjektet ble lansert som et svar på det globale, omgående behovet for å skaffe til veie, skalere og utvikle bærekraftige, alternative løsninger for havbruk og ta hensyn til en forbrukeratferd i endring. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) forventer at vi vil bli ni milliarder mennesker i verden innen 2050. Med en årlig produksjonsvekst<a name="_ftnref1" href="#_ftn1">[1]</a> på over fem prosent forventes akvakulturnæringen derfor å spille en viktig rolle for å ivareta verdens matsikkerhet. For å dekke dette behovet oppfordrer FAO næringen til å omstille seg og produsere mer næringsrik mat hvor den bruker færre ressurser, slipper ut mindre CO2, beskytter artsmangfoldet og sikrer motstandskraften i økosystemer.
Millennial Salmon-prosjektet prøver å bidra til at næringen kan oppfylle dette kravet. Dersom prosjektet lykkes med målet, balanseres utvalget av råvarer i fôrkurven og sikrer større fleksibilitet uten å bruke begrensede havressurser og arealkrevende ressurser. Laksen vil være et sunnere produkt for forbrukeren, men det vil også være et sunnere oppdrettsdyr som blir fôret og avlet fram med høyere nivåer av omega-3 fra mikroalger.
 
Les mer om Millennial Salmon-prosjektet her: <a rel="noopener" href="https://nofima.no/prosjekt/millennial-salmon/" target="_blank">nofima.no/prosjekt/millennial-salmon/</a>
 
Om Millennial Salmon-prosjektet: Millennial Salmon er et strategisk partnerskap mellom verdensledende europeiske organisasjoner i lakseoppdrettsnæringens verdikjede, bl.a. FoU-aktører (Nofima og Sintef Ocean), fôrprodusenter (Cargill), råvareprodusenter (Innovafeed og Corbion) og en dagligvarekjede (Auchan). Formålet er å skape et kunnskapsbasert bærekraftig lakseprodukt hvor moderne tusenårsprinsipper for liv legges til grunn, og hvor aspekter som teknologi og økonomi, dyrevelferd, miljø og samfunn ses under ett. I prosjektet vil partnerne oppskalere nye og innovative løsninger, basert på insektlarver (Innovafeed) og heterotrofe mikroalger (Corbion) for produksjon av arealbesparende ingredienser som vokser på sidestrømmer fra andre produsenter, og utgjør dermed en viktig rolle i den fremtidige sirkulære økonomien.  
 
Om Nofima Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden. Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås. Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.
Om InnovaFeed InnovaFeed er et bioteknologiselskap som produserer en ny proteinkilde fra svarte soldatfluelarver (Hermetia illucens) til dyrefôr, inkludert havbruk. InnovaFeeds mål er å delta i framveksten av bærekraftige matsystemer ved å håndtere den økende etterspørselen etter naturlige, sunne og konkurransedyktige råvarer. Med markedets største produksjonskapasitet og avansert bioteknologisk forskning har InnovaFeed utviklet en nyskapende teknologi og prosess som gjør det mulig å produsere insektprotein av høy kvalitet i industriell skala og til en konkurransedyktig pris. www.innovafeed.com
Om Corbion Corbion er global markedsleder innen melkesyre og melkesyrederivater og ledende leverandør av emulgeringsmidler, funksjonelle enzymblandinger, mineraler, vitaminer og algeingredienser. Vi bruker vår unike ekspertise innen fermentering og andre prosesser til å levere bærekraftige løsninger for matkonservering, matproduksjon, helse og kloden vår. I over 100 år har vi vært kompromissløse på sikkerhet, kvalitet, innovasjon og ytelse. Med vår omfattende applikasjons- og produktkunnskap samarbeider vi med kundene for å sikre at våre spissteknologiske løsninger fungerer for dem. Løsningene våre bidrar til å differensiere produkter på markeder som mat, kroppspleie, fôrvarer, legemidler, medisinsk utstyr og bioplast. I 2020 hadde Corbion en årsomsetning på 986,5 millioner euro og en arbeidsstyrke tilsvarende 2267 årsverk. Corbion er notert på Euronext Amsterdam. Mer informasjon: <a href="http://www.corbion.com">www.corbion.com</a>
Om Cargill Cargill tilbyr mat, landbruk, finansielle og industrielle produkter og tjenester til verden. Sammen med bønder, kunder, myndigheter og lokalsamfunn og basert på innsikt og erfaring vi har opparbeidet oss gjennom over 155 år, hjelper vi mennesker til å utvikles og trives. Vi har 155 000 ansatte i 70 land som har forpliktet seg til å skaffe verden mat på en ansvarlig måte, redusere miljøpåvirkningen og forbedre lokalsamfunnene hvor vi jobber og bor. Som ledende leverandør av fôr til akvakultur- og landbruksnæringen lager vi høykvalitetsfôr med mindre belastning av kloden. Les mer om hvordan vi gjør dette i akvakulturnæringen gjennom bærekraftsinitiativet SeaFurther™ på <a href="https://www.cargill.com/sustainability/supply-chains/seafurther-sustainability-aquaculture">cargill.com/seafurther</a>. I Norge produserer Cargill fôr til laksefisk under EWOS-merket. Mer informasjon på ewos.no
Om SINTEF Ocean SINTEF (<a href="http://www.sintef.no/">www.sintef.no</a>) er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon og en ideell forskningsstiftelse. I mer enn 70 år har SINTEF utviklet løsninger og drevet innovasjon for samfunnet og kunder over hele verden. SINTEF utfører forskning som FoU-partner for næringsliv og forvaltning og er blant de største instituttene for oppdragsforskning i Europa. SINTEF har hovedkontor og de fleste av sine ansatte i Trondheim, men har også forskningsavdelinger i Oslo, Bergen, Ålesund, Mo i Rana, Raufoss og Tromsø. SINTEF Ocean er et av seks forskningsinstitutter ved SINTEF med fokus på forskjellige sider ved havrommet, bl.a. sjømat, olje og gass og skipsfartsnæring. 
Om Auchan Auchan Retail er verdens ellevte største dagligvarekjede og en av de mest internasjonale. Vi driver nå virksomhet i over 17 land i Europa, Asia og Afrika. Vi skaper mer enn 65 prosent av årsomsetningen vår utenfor Frankrike og har i overkant av 4000 Auchan-butikker over hele verden. Ekspansjonen har vært kontrollert, og den er oppnådd ved en kombinasjon av organisk vekst og lokale franchiseavtaler og partnerskap. Auchan Retail hadde en omsetning på 50,3 milliarder euro i 2018 og investerte 1,4 milliarder euro. Auchan er et populært merke blant forbrukerne og har en sterk posisjon i alle landene hvor det er etablert. Som verdens 35. største arbeidsgiver med 354 851 ansatte er Auchan Retail et av få selskaper av denne størrelsen som tilhører menneskene som har gjort selskapet til hva det er: Kapitaleierskapet i dette særdeles personsentrerte selskapet er delt mellom familien som grunnla det, og 261 067 aksjeeiende ansatte.
 <a name="_ftn1" href="#_ftnref1">[1]</a> FAO-rapport – The State of World Fisheries and Aquaculture 2020 – side 21

Millennial Salmon lansert

Millennial Salmon: Vil utvikle bærekraftige fôringredienser til fremtidens laks

Etter planen skulle Microteket i Tromsø foregått 9. til 10 november, og når vi nå utsetter håper vi å se dere på ny dato i Tromsø den 10. februar. Ta kontakt med din kundekonsulent hvis du har spørsmål.
Hovedtema på møtene vil være fiskehelse- og velferd ved produksjon av smolt.
Mikroteket 2021 vil foregå på følgende steder og datoer: 
<ul>
<li>Tromsø UTSATT til 10. - 11. Februar 2022</li>
<li>Bodø 11. – 12. november</li>
<li>Trondheim 18. – 19. november</li>
<li>Bergen 23. – 24. november</li>
</ul>
Dersom dette er av interesse og du ikke har fått invitasjon, så ta kontakt med din representant i Cargill.
Microteket er fagmøter for smoltprodusenter/landproduksjon, som møtes og får en faglig oppdatering på siste nytt som rører seg i næringen. Møtene er populære møteplasser for å treffe andre produsenter og utveksle erfaringer.
Vel møtt!

Mikroteket 2021

Microteket i Tromsø utsatt til 10 februar - de andre går som planlagt

Les mer om SeaFurther på <a href="https://www.ewos.com/no/baerekraft/seafurther">ewos.no</a> 
Vi har rapportert på laksefôr i en årrekke, og siden 2017 har rapporteringen inkludert flere andre arter innen akvakultur spom reker, tilapia, med mer. 19 fôrfabrikker i 12 land er inkludert i årets bærekraftsrapport.
Mer om Cargill Aqua Nutritions bærekraftsrapport for 2020 og høydepunkter finner du <a rel="noopener" href="https://www.cargill.com/sustainability/aquaculture/aquaculture-sustainability-reporting" target="_blank">her</a> Last ned rapporten <a rel="noopener" href="https://www.cargill.com/doc/1432196768685/cargill-aqua-nutrition-sustainability-report-2020.pdf" target="_blank">her</a>

Cargill Aqua Nutrition bærekraftsrapport for 2020 er lansert

Ifølge avtalen vil Cargill levere 100 prosent av Salmon Evolutions fôrvolum til Indre Harøy-anlegget som er under oppbygging og skal starte produksjon i mars 2022.
Partnerskapet innebærer videre at Cargill skal bruke sin FoU-kapasitet og ekspertise til å utvikle bærekraftige fôrløsninger tilpasset Salmon Evolutions kunder og operasjonelle mål, inkludert høy biologisk ytelse og premium produktkvalitet.
Fredrik Witte, administrerende direktør i Cargills akvakulturvirksomhet region Nordsjøen, kommenterer:
- Cargill jobber med lakseoppdrettere globalt, og leverer fôrløsninger som støtter fiskevelferd og forbedrer oppdretternes produktivitet og inntjeningspotensial, samtidig som det reduserer miljøpåvirkningen fra havbruk. Et av nøkkelområdene for å realisere det enorme potensialet i landbasert lakseoppdrett er å ha optimalt fôr tilpasset laksens spesifikke bomiljø – og vi er opptatt med å jobbe med Salmon Evolution for å hjelpe dem med å realisere dette potensialet.
Håkon André Berg, administrerende direktør i Salmon Evolution, kommenterer:
– Å ha best mulig fôr er avgjørende for enhver lakseoppdretter. Spesielt i vårt HFS-system hvor vi skaper optimale og stabile levekår for laksen, ser vi et sterkt og uutnyttet potensial i å skreddersy et fôr som fokuserer på maksimal biologisk ytelse og produktkvalitet. Gitt Cargills solide rykte og rekord som leverandør av høytytende fôrløsninger, kombinert med deres betydelige FoU-kapasitet og ekspertise både i Norge og i utlandet, er vi sikre på at vi har funnet en ideell partner.
I forbindelse med avtalen vil Cargill også investere 5 millioner dollar i Salmon Evolution, gjennom en rettet emisjon av nye aksjer som skal utstedes. Inntektene fra emisjonen vil bli brukt til generelle bedriftsformål, inkludert evaluering og utvikling av fremtidige ekspansjonsmuligheter, ytterligere underbygge Salmon Evolutions strategi om å ta en ledende rolle i den globale landbaserte lakseoppdrettsnæringen.
Les hele børsmeldingen <a href="https://newsweb.oslobors.no/message/544210">her</a> , og pressemelding på Salmon Evolution nettsider <a href="https://salmonevolution.no/salmon-evolution-and-cargill-enter-strategic-partnership-for-feed-cargill-invests-usd-5-million-in-salmon-evolution-through-a-private-placement/">her</a>

Cargill og Salmon Evolution har inngått strategisk partnerskap

Vi er glade for at våre kunder, ikke bare i Norge og Skottland men i flere av de lakseproduserende land der vi har virksomhet, nå får tilgang til våre RAS-fôr tilpasset kompleksiteten i resirkuleringsanlegg og fiskens ernærings- og velferdsbehov. Med EWOS CLEAR hjelper vi våre kunder å lykkes ved å sikre kontinuerlig og stabil drift av landbaserte produksjonssystemer på en sikker, ansvarlig og bærekraftig måte.

EWOS CLEAR for RAS nå tilgjengelig i Chile

Tekst: Hans Bruntland. Foto: Cecilia Molander 
– Smolten ble satt ut i februar. Da veide den 330 gram, mens vekten ved slakting var 4 kilo. Flott vekst på knappe åtte måneder, sier Fredrik Grahl Jacobsen.
Han er driftsleder i testsenteret som er et landbasert produksjonsanlegg for laks helt opp til slaktestørrelse. Piloten ligger vegg i vegg med Havlandet Marin Yngel (HMY), og er en del av den gigantiske Fjord Base i Florø.
– Det er ikke bare vekten som er god, sier Grahl Jacobsen.
– Vi har meget lav dødelighet og ingen problemer med fiskehelse eller vannkvalitet. Det meste har gått på skinner, men vi planlegger enkelte tekniske justeringer ved neste utsett.
 Satser landbasert
Havlandets eiere, INC-gruppen, vil utelukkende satse landbasert, med RAS-teknologi, når det gjelder oppdrett. Og de har mange gode argumenter: Ingen smitte, ingen lus, ingen rømming og full kontroll på utslipp.
I tillegg kommer fordelen ved å slippe brakklegging. Det holder med nedvask og desinfisering.
– Dermed kan vi forberede et nytt utsett allerede om noen uker, sier driftslederen som har hjelp av to røktere i det daglige arbeidet.
 Store investeringer
Fjord Base, Norges største forsyningsbase til offshoreindustrien i Nordsjøen, dekker 900.000 kvadrat, fordelt på et fem kilometer langt område. Her er det plass nok til INC-gruppens ambisiøse satsing.
Allerede i 2015 ble det lagt planer for et storskalaanlegg for oppdrett av laks, men den gang ble dette vurdert som for risikofylt. I stedet begynte gründer Oddgeir Igland og hans medarbeidere i det små, med å legge grunnlaget for piloten der den første fisken nå er slaktet.
Halvard Hovland, daglig leder i HMY, holder også oppsyn med RAS-piloten der det er investert rundt 60 millioner kroner.
– Det er en betydelig satsing, men forhåpentligvis vel anvendte penger når vi starter opp i industriskala. Da snakker vi om 20-25.000 tonn laks i året, mot dagens konsesjon på 200 tonn, sier Hovland som har klokkertro på at landbasert oppdrett er fremtiden.
 Har nådd målene
Han påpeker hvor viktig det er å skape et godt produksjonsmiljø innendørs, der tilvekst og tetthet går hånd i hånd.
– Vi ønsker å vise at det er mulig med god fiskehelse og lav kjønnsmodning, selv om tettheten er høy. Dette til tross for advarsler fra mange eksperter. Erfaringene så langt viser at nesten alle våre mål er mer enn oppfylt. Det gjelder blant annet overlevelse og velferd. Nå venter vi bare på enda bedre tilvekst i den kommende generasjonen.
Hovland har registret enkelte tekniske utfordringer, men man har funnet løsninger underveis.
– Vi har alt i alt lært enormt mye vi ikke visste i februar, og også bevist veldig mye. Nå ser vi frem til neste runde for å få bekreftet at vi er på rett vei og kan optimalisere der det er mulig. Vi vil blant annet gjøre vannkvaliteten enda bedre for å øke appetitten og bedre veksten. På sikt vil dette kunne forkorte produksjonstiden eller øke slaktevekten.
 Imponerende vekst
Kundekonsulent Harald Engevik fra Cargill har hatt hyppige besøk på RAS-piloten. Han har tatt uttak hver måned, og er imponert over veksten og at det nesten ikke er tegn til kjønnsmodning.
De to fem meter dype karene har både over- og underlys som er påkoblet døgnet rundt. Også fôringen foregår kontinuerlig med EWOS CLEAR 1000. Hvert 20. sekund drypper det pelleter fra rør som går tvers over karene.
Sjøvannet kommer fra 100 meters dyp i Botnafjorden. Det blandes med ferskvann, slik at saltinnholdet blir 25 promille, litt lavere enn i sjøen. Vanntemperaturen ligger på 12 til 12,5 grader, noe som er ideelt for at laksen skal unngå kjønnsmodning
 Svømmer i sterk strøm
Vannet blir UV-behandlet for å knekke virus og bakterier, og det går gjennom flere filtre i prosessen der 97 prosent av vannet resirkuleres. Alt vann i karene skiftes ut i løpet av 40 minutter, og sirkulasjonen gir en jevn sterk strøm og langt mer stabile forhold enn i merder ute i havet.
– Strømmen holder laksen i konstant aktivitet og bedrer vekst og overlevelse. Vi ser også at laksen blir fast og fin, og kokker som har testet fisken melder om stabil, fin kvalitet og god smak, sier Grahl Jacobsen som synes at fôret, EWOS CLEAR 1000, har fungert godt.
– Vi har fôret så mye som mulig, men har ambisjoner om å gjøre det enda bedre i fremtiden. Det virker i alle fall som om laksen setter pris på kortreist fôr fra EWOS-fabrikken i Florø, ikke langt unna fjordbasen.
 Satser på RAS-fisk
Også forskere i Cargill følger spent med på pilotprosjektet. Det kreves meget avansert fôr for å produsere robust laks i resirkuleringsanlegg, og Cargill har tatt utfordringen ved å opprette et eget RAS-laboratorium ved forskningsstasjonen i Dirdal.
– RAS er en relativ ung gren innen næringen. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle nye løsninger som gir bedre ytelse, og her har EWOS CLEAR virkelig bevist sitt potensial, sier Terje Utne som har ledet Cargills forskning og utvikling av fôr tilpasset landbasert oppdrett.
Han mener at Havlandets gode resultater viser at fisken blir tatt godt vare på under veldig gode vekstforhold.
– RAS-piloten i Florø er dessuten et godt eksempel på tett samarbeid mellom Cargill og en ambisiøs kunde. Vi får hele tiden innspill som gjør at vi kan utvikle løsninger tilpasset fiskens ernæringsbehov og kundens fremtidige krav.
 Pionér på torskeoppdrett
Havlandet skal også satse på landbasert oppdrett av torsk, og der vil man kunne trekke erfaringer fra lakseprosjektet.
– Vi var tidlig ute med torskeoppdrett og har holdt liv i drømmen, selv om denne delen av næringen fikk en kraftig knekk for drøyt ti år siden. Blant annet har vi bevart stamfisk med god genetikk, sier Halvard Hovland.
Han forteller at et yngelanlegg skal stå klart neste år, det skal bygges settefiskanlegg og deretter et anlegg for produksjon av 10-20.000 tonn slakteklar torsk, med planlagt oppstart i 2026.
 Florø som havbrukssenter
Det nye oppdrettseventyret skal foregå på Gaddholmen for torsk og Naustholmen for laks, begge deler en del av den langstrakte Fjord Base der INC er godt i gang med å forberede et liv etter oljen.
Fiskens verdikjede skal rundes av i Slakteriet AS, uten bruk av brønnbåt. Denne lokale bedriften utvider og flytter snart inn som en av Havlandets naboer.
– Alt dette vil gjøre Florø til et komplett havbrukssenter. Her skal vi skape mange nye arbeidsplasser, og rekruttere folk med høy teknisk kompetanse, sier Hovland.
Mer om Havlandet, se video: https://vimeo.com/548461228
----
Havlandet RAS-pilot
<ul>
<li>Eid av INC Invest og en del av Fjord Base i Florø.</li>
<li>Konsesjon: 200 tonn/år.</li>
<li>Ambisjoner om storskala-produksjon på 20-25.000 tonn fra 2026.</li>
</ul>
 EWOS CLEAR
<ul>
<li>Fôret dekker hele spekteret av fôr i resirkuleringsanlegg, fra startfôring til slakt.</li>
<li>EWOS CLEAR 1000 er siste tilskudd, tilpasset landbasert oppdrett av stor fisk.</li>
</ul>

Gjennombrudd for landbasert oppdrett

Etter planen skulle Microteket i Trondheim foregått 18. til 19 november, og når vi nå utsetter håper vi å se dere på ny dato i den 8. og 9. februar 2022. Ta kontakt med din kundekonsulent hvis du har spørsmål.
Hovedtema på Microteket 2021 er fiskehelse- og velferd ved produksjon av smolt.
Møtene vil foregå på følgende steder og datoer: 
<ul>
<li>Tromsø UTSATT til 10. - 11. Februar 2022</li>
<li>Bodø 11. – 12. november - gjennomført som planlagt</li>
<li>Trondheim UTSATT til 8. – 9. februar 2022</li>
<li>Bergen 23. – 24. november</li>
</ul>
Dersom dette er av interesse og du ikke har fått invitasjon, så ta kontakt med din representant i Cargill.
Microteket er fagmøter for smoltprodusenter/landproduksjon, som møtes og får en faglig oppdatering på siste nytt som rører seg i næringen. Møtene er populære møteplasser for å treffe andre produsenter og utveksle erfaringer.
Vel møtt!

Mikroteket 2021 Trondheim

Microteket i Trondheim utsatt til 8 februar - Bergen går som planlagt

June begynte i fabrikken som lærling i 2010, hun tok deretter fagbrev i kjemiprosess og en bachelor i materialteknologi i Trondheim, før hun vendte tilbake til Meløy og jobb i kommunen.
- Jeg var veldig glad da jeg ble ansatt i Cargill i sommer, som leder for vedlikeholdsavdelingen. Miljøet er mannsdominert, men det er ikke noe problem. Jeg har fått stor tillit, både av fabrikkledelsen og dem jeg leder, sier June som også har tid til å ta prosessingeniørstudier på si.
Hun trives i et selskap der mangfold er en viktig merkesak.
- Vi jobber aktivt for å ansette flere kvinner. Jeg ønsker å være et godt forbilde, blant annet i kampanjer overfor skoleelever i nærmiljøet.
Som Cargill-ansatt setter hun pris på godt miljø og fleksible ordninger. Det kommer vel med for en mor med to små barn.
- Om nødvendig kan jeg jobbe hjemmefra, men jeg vil helst være der det skjer; på fabrikken. Da blir jeg involvert i veldig mye og kan påvirke hvilke prosjekter vi skal satse på. Cargill har stor investeringsvilje, og det gir rom for stadige forbedringer, ikke minst innen HMS.

Tilrettelegger arbeidshverdagen June Nesblom

Tilrettelegger arbeidshverdagen

June started in the factory as an apprentice in 2010, she then took a certificate in chemistry process and a bachelor in materials technology in Trondheim, before returning to Meløy and working in the municipality administration.
"I was very happy when I was hired by Cargill this summer, as head of the maintenance department. The environment is male-dominated, but that is not a problem. I have gained a lot of trust, both from the factory management and those I lead ", says June who also find time to do process engineering studies.
She thrives in a company where diversity is important.
"We are actively working to hire more females. I want to be a good role model, among other things in campaigns for school students in the local community. "
As a Cargill employee, she appreciates good working environment and flexible arrangements. Its valuable as she also is a mother with two small children.
“If necessary, I can work from home, but I would rather be where it happens; at the factory. Then I get involved in a lot and can influence which projects we should prioritize. Cargill has a great willingness to invest, and this allows for continuous improvements, not least in HSE. "

Accommodates for flexibility June Nesblom

Accommodates for flexibility

Hun ble inspirert av foreldrene, der hennes far var verftsarbeider, mens mor var operatør på EWOS-fabrikken.
Monica tok fagbrev som industrimekaniker og fulgte opp med utdanning som sikkerhetsingeniør. Under studiene hadde hun sommerjobb på fabrikken, og i 2002 ble hun ansatt som systemansvarlig for bedriftens vedlikeholdsprogram. I 2019 rykket hun opp som leder for vedlikeholdsavdelingen.
Under 15 prosent av elevene i elektrofag, mekaniske fag samt teknologi og industrifag er kvinner. Årsaken kan være tradisjonelle sosiale oppfatninger men også at mange mannsdominerte yrkesfaglige utdanninger er på videregående nivå, men fra der kan du også bygge på med fagskole eller høyskole/universitet.
- Da har du en yrkesrettet utdanning som kan tas direkte i bruk i arbeidslivet, sier Monica. - Å kombinere teori og praksis ved å arbeide med virkelighetsnære oppgaver, utvikler reflekterte yrkesutøvere, som har karrieremuligheter, er Monicas erfaring.
Derfor ønsker hun at flere jenter og kvinner vil søke seg til lærlingplasser så vel som ordinære stillinger i Cargill.
- Jeg har fått flere barn mens jeg har vært ansatt. I Cargill er det fult mulig å kombinere det å være småbarnsmor med jobb og det er bremser heller ikke muligheten til å gjøre karriere, avslutter Monica.

Yrkesfag ingen hindring Monica Langedal

Yrkesfag ingen hindring

She was inspired by her parents, where her father was a shipyard worker, while her mother was an operator at the EWOS factory.
Monica took a professional certificate as an industrial mechanic and followed up with an education as a safety engineer. During her studies, she had a summer job at the factory, and in 2002 she was hired as system manager for the company's maintenance program. In 2019, she was promoted to head of the maintenance department.
Less than 15 per cent of the high school/upper secondary level students in electrical engineering, mechanical subjects as well as technology and industrial subjects are females. The reason may be traditional social perceptions but also that many male-dominated vocational educations are at upper secondary level, but from there you can also build on with a vocational school or college/university.
"Then you have a vocational education that can be used directly in working life," says Monica. "Combining theory and practice by working with realistic tasks, develops reflective professionals, who have career opportunities", is Monica's experience.
Therefore, she wants more girls and women to apply for apprenticeships as well as ordinary positions in Cargill.
"I have had children while I have been employed. In Cargill, it is entirely possible to combine being a mother of small children with a job, and it isn’t a hindrance for make a career ", Monica concludes.

Vocational subjects no barrier Monica Langedal

Vocational subjects no barrier

Jentene møtte blant annet kvinnelige rollemodeller som fortalte om sin utdanning og jobb og viste jentene hvilke muligheter som finnes innen yrkesfag og teknologi. Initiativet ble satt pris på, det kom det mellom 25-30 jenter med lærere til hver av lokasjonene våre. Jentene gav utrykke for at dette var gøy og inspirerende. Arrangementene ble også dekket av fire lokalaviser samt Vestlandsrevyen.
Hvorfor gjør Cargill dette? Behov for arbeidskraft: Ungdom i Norge velger i stor grad kjønnstradisjonelt når det kommer til utdannings- og karrierevalg (særlig tydelig innenfor fag- og yrkesopplæringen) og for at Cargill skal få den nødvendige kompetansen vi trenger i fremtiden, må flere jenter velge tekniske yrkesfag, realfag og teknologi.
Mangfold er business: vi trenger et størst mulig mangfold av kloke hoder med ulike ideer og innfallsvinkler for å finne de beste løsningene når fremtidens teknologi og næringer skal utvikles.
- Teknologi er framtidsrettet, sier personalsjef Judith Tørvi. - Vi ønsker å gi jentene informasjon om hvilke muligheter tekniske yrkes- og teknologifag gir i havbruksnæringene. Jentene trenger innsikt i hvilke løsninger fagarbeidere og teknologer er med på å skape. Besøk hos teknologibedrift er et forsøk på å gjøre noe med dette.
 
Bilde nedenfor: fra kaien på fabrikk Bergneset
<img style="width: 1002px; height: 595px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4311/jot_bergneset-1.png?width=1002&amp;height=595&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/25b84d3744114752a1dff207e0a8e06e" />
 Bilde nedenfor: inne på fabrikk Florø
<img style="width: 1003px; height: 752px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4308/img_0627.jpg?width=1003&amp;height=752&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/9f4c3e4c9b75424bbc14fb6f0a60091d" />
 Bilde nedenfor: fra Cargills kontor i Bergen 
<img style="width: 1003px; height: 666px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4310/jot_bergen.jpg?width=1003&amp;height=666&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/21bab4b2aadf4301a2522d75ecd3e3b1" />
 Bilder nedenfor, Cargills besøksverter. Fra venstre: Bergen: Ida Kristine Madshus (HR Student), Kristoffer Kampe (Technical Services Specialist), Anne Tolaas (Technical Services Specialist), Judith Tørvi (Personalleder) Florø: Monica Langedal (Vedlikeholdsleder), Ronja Reiakvam (Operatør), Aina Elin Karlsen (Operational Quality Manager), Aashild Bergvoll (SQR Supervisor), Hege Tveranger og Birgitte Osland Wiik (FSQR Associates) Halsa: Veronica Skjeldstad (Operatør), June Nesblom (Vedlikeholdsleder), Herulf Olsen (Fabrikksjef), Helen Helgesen (FSQR Specialist), Natalia Vatsvaag (EHS Specialist)
<img style="width: 371px; height: 272px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4309/img_1381_bergen1.jpg?width=371&amp;height=272&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/bcffeb7d9f984a3ab4f44cc89752b65e" /><img style="width: 370px; height: 272px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4307/img_0595_floro.jpg?width=370&amp;height=272&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/15131c32e94743cd94cb72b89796b6d9" /><img style="width: 364px; height: 275px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4314/jot_web_02.jpg?width=364&amp;height=275&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/e4cc0eabd8884c388f746b14b7c0e023" />
Bilde nedenfor: Studentene på fabrikk Bergneset, flankert av tre av Cargills besøksverter: Jan-Vidar Olsen (fabrikksjef) og Marius Lingrasmo (Plant Logistics Planner) til venstre, og Odd Mikkelsen (FSQR Lead) til høyre
<img style="width: 1025px; height: 465px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4312/jot_bergneset-3.png?width=1025&amp;height=465&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/53cade25ca904ee7a00b096c2b1181f4" />

Jenter & Teknologi bedriftsbesøk hos Cargill

Anbefalingene til byrådet i Bergen er å gjennomføre planlagte arrangementer, men å følge lokale regler og anbefalinger.
<a rel="noopener" href="https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/koronavirus/rad-til-befolkningen/tiltak-i-samfunnet/smittevernregler-for-bergen" target="_blank">Her</a> finner du de forsterkde smittevernsreglene som gjelder i Bergen fra 22. november. Det er ikke påbud om bruk av munnbind på arrangementet, men det vil være munnbind tilgjengelig for alle som ønsker det, samt spritdispenser. Det er ellers god plass i møterommet, så vi ønsker alle påmeldte vel møtt til Microteket. 
Ta kontakt med din kundekonsulent hvis du har spørsmål.
Hovedtema på Microteket 2021 er fiskehelse- og velferd ved produksjon av smolt.
Microteket er fagmøter for smoltprodusenter/landproduksjon, som møtes og får en faglig oppdatering på siste nytt som rører seg i næringen. Møtene er populære møteplasser for å treffe andre produsenter og utveksle erfaringer.
MIcroteket i Bodø ble gjennomført som planlagt 11. og 12. november. Møtene i Tromsø og Trondheim er utsatt pga smittesituasjonen lokalt, og vil foregå på følgende datoer: 
<ul>
<li>Tromsø UTSATT til 10. - 11. Februar 2022</li>
<li>Trondheim UTSATT til 8. – 9. februar 2022</li>
</ul>
Hvis du ikke har fått invitasjon og ønsker å delta, ta kontakt med din kundekonsulent i Cargill.
Vel møtt!

Mikroteket 2021 Bergen

Microteket i Bergen går som planlagt ihht gjeldende smittevernsregler

Filmen er laget av <a href="http://www.moloen.no/v4/">Moloen Media</a>, i samarbeid med Gratanglaks og Cargill.

Møt Jorun i Gratanglaks

Her sørger han for at fisken har det bra og at alt går som det skal. Snurr film og bli bedre kjent med en fyr som er glad i dyr og å skape verdier i nærmiljøet. 
 Filmen er laget av <a href="http://www.moloen.no/v4/">Moloen Media</a>, i samarbeid med Salaks og Cargill.

Møt Simon i Salaks

Jan-Christian har reist mye, og på Engenes lever han nå det gode liv i nærhet til hav og fjell og folk han er glad i. 
 
Filmen er laget av <a href="http://www.moloen.no/v4/">Moloen Media</a>, i samarbeid med Kleiva og Cargill.

Møt Jan-Christian i Kleiva

Konferansen er årets høydepunkt både for oss og våre kunder i nord, og vi er lei oss for å måtte avlyse igjen. Men gitt utviklingen i pandemien med nye tiltak og restriksjoner og den usikkerheten som råder, var det det eneste riktige å gjøre.
Konferansen som frem til 2019 er gjennomført kontinuerlig i over 25 år, er en møteplass hvor det sosiale og uformelle er vel så viktig som det faglige. Med nærmere 450 deltakere, ønsker vi derfor ikke å utsette våre kunder, samarbeidspartnere, ansatte og helsevesenet for en slik risiko.
Når det gjelder Solstrandmøtet som er planlagt 4. februar tar vi beslutning på nyåret. Det samme gjelder våre to Microteket-arrangementer i Trondheim og Tromsø, som er utsatt til februar.
Vi ser frem til å komme sterkt tilbake når situasjonen tillater det, og ønsker våre kunder hjertelig velkommen tilbake til våre kundekonferanser.

Nyttårskonferansen i januar avlyst - andre konferanser besluttes på nyåret

- Verdens fineste plass, sier Jonas, og her lever et aktivt liv i lag med hunden sin Kaisa. Snurr film!
 
Filmen er laget av <a href="http://www.moloen.no/v4/">Moloen Media</a> i samarbeid med Flakstadvåg Laks og Cargill.

Møt Jonas i Flakstadvåg Laks

God jul

Vi ønsker alle kunder og samarbeidspartnere en riktig god jul

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima
 Fisken fôres med dietter som inneholder ulik mengde av omega-3-fettsyrene EPA og DHA.
Tidligere forskning på laks har vist at høyere nivå av marine omega-3-fettsyrer kan være gunstig når laksen er syk eller stresset, men ikke like mye er kjent for ørreten. Dette er i neste omgang stoffer som menneskekroppen trenger. De kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer og bidra til god utvikling av hjerne- og synsfunksjoner.
 Tett samarbeid
<a rel="noopener" href="https://www.kyst.no/article/fiskevelferdsprosjekt-ser-forbedringer-i-merden-med-det-blotte-oeyet/" target="_blank">Hofseth og Cargill har allerede et godt etablert samarbeid for å </a><a rel="noopener" href="https://www.kyst.no/article/fiskevelferdsprosjekt-ser-forbedringer-i-merden-med-det-blotte-oeyet/" target="_blank">teste ut ulike ernæringsstrategier</a> i fullskala som skal gjøre ørreten mer robust.
<img style="width: 243px; height: 170px; float: left;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4386/terje_utne-01-800px.jpg?width=243&amp;height=170&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/d3eded35f5bf43a0bc10c341a917eb3d" />- Det vi skal gjøre nå er et spinn-off-prosjekt der vi går dypere inn i kunnskapen. Vi ønsker å forstå virkningsmekanismene bedre. Hva som skjer i cellene og genene til fisken når vi øker andelen EPA og DHA, sier Terje Utne som er ansvarlig for feltforsøk i Cargill Aqua Nutrition.
Ettersom kun fem prosent av norsk havbruk er ørretoppdrett, gjøres hovedtyngden av forskningen på laks. Prosjektet er derfor banebrytende, og det er også unikt fordi det foregår ute i felt der to ulike dietter testes parallelt i mange merder.
 Ørret og laks
Hofseth Aqua stiller til rådighet ikke mindre enn 16 merder på tre lokaliteter i Storfjorden der det produseres ørret i stor stil.
Ålesund-selskapet har en veldig positiv holdning til å forske mens produksjonen er i gang, selv om det er arbeidskrevende. De ansatte ser nytten av hvor viktig det er å forbedre fiskevelferden.
Støtten fra Forskningsrådet muliggjør også å gjennomføre et lab-forsøk for å undersøke forskjellene mellom laks og ørret som får ulike mengder EPA og DHA.
- Dette er heller ikke gjort før. Det skal bli interessant å sammenligne resultatene fra to ulike arter, sier Utne.
Han legger vekt på at EPA og DHA er en kostbar og begrenset ressurs, men samtidig veldig viktig for både fisken og oss mennesker. Bedre kunnskap gir oss mulighet til å nyttiggjøre EPA og DHA på en bedre og mer bærekraftig måte. 
 Forsker på omega-3-mekanismene 
Nofima vil få tilgang til prøvematerialer fra felt i et enestående omfang, og de vil kjøre egne forsøk på ørret og laks i kar på forskningsstasjonen på Sunndalsøra.
Forskere i Nofima har nylig funnet at regnbueørret har større kapasitet til å lagre EPA og DHA i kroppen enn laks.
− Dette indikerer at laksen og ørreten kan ha ulike krav og kapasitet til å omdanne og utnytte kilder til marine omega-3-fettsyrer. Vi er veldig interessert i å undersøke hva som er mekanismene bak disse forskjellene. Da kan vi forstå bedre behovene for marine omega-3-fettsyrer i ørret og utvikle strategier for å utnytte ressursene best mulig, sier Marta Bou Mira, forsker i Nofima.
Prosjektet sluttføres tidlig i 2023, og i fjerde kvartal 2024 skal resultatene være ferdig rapportert.
 <a rel="noopener" href="https://www.kyst.no/article/seks-millioner-i-stoette-til-omega-3-forskning-paa-oerret/" target="_blank">Du finner denne artikkelen også på Kyst.no</a>
 
<img style="width: 882px; height: 603px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4387/nofima_marta_bou_laks_2020_1500px.jpg?width=882&amp;height=603&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/af4ed6ff96794b259c8f25f2d242272b" />
 Forsker Marta Bou Mira i Nofima, her avbildet med en laksefilet. Foto: Joe Urrutia/Nofima

Unik omega-3-forskning på ørret

Situasjonen i landet vårt er ikke helt grønt ennå med økende omikron-smitte. Og med nåværende tiltak samt usikkerhet hvor lenge det vil vare gjør av vi ser det som urealistisk å gjennomføre konferansen på en trygg måte, på det nivået som vi er bekjent av.
Solstrandmøtet som samler 250 deltakere er frem til 2019 gjennomført kontinuerlig i over 30 år. Det er en møteplass hvor det sosiale og uformelle er vel så viktig som det faglige, og er et stort høydepunkt både for oss og våre kunder i vest. Vi håper verden snart er tilbake til normalen, og ser frem til å komme sterkt tilbake med tidenes beste Solstrandmøte neste år.
Vi har samtidig besluttet å endelig avlyse Nyttårskonferansen som vi vurderte å utsette til senere i vinter.
Vi ønsker våre kunder et fortsatt godt nytt år og god produksjon!

Solstrandmøtet avlyses

Trettiåringen begynte i selskapet som marinbiolog, men har også vært nysgjerrig på andre oppgaver. Nå er hun innkjøpssjef hos Norges største fiskefôrleverandør.
Anna er fra Melbu i Vesterålen. Hun utdannet seg ved NTNU, og i 2016 flyttet hun til Bergen da hun ble ansatt i Cargill.
– Der deltok jeg i et trainee-program i regi av NCE Seafood Innovation. Det var en fin måte å knytte kontakter på og få innsikt i alle trinnene i verdikjeden til laks og ørret. Fra rogn til fisken er klar for slakt. Vi var også innom forskning, teknologi, markedsføring, salg, eksport og innovasjon.
Anna har senere tatt mange utfordringer på strak arm. Først som produktutvikler, deretter produktsjef og fagspesialist til dagens stilling som innkjøpssjef.
– Det er fint å være ansatt i en så stor virksomhet, hvor det er høy kompetanse på alt fra ernæring hos berggylt til det globale råvaremarkedet, sier Anna som kom til Cargill med sterk interesse for marinbiologi.
– Det engasjementet lever fortsatt, og jeg har fått rik anledning til å fordype meg i faget. Men jeg har også fått helt andre sjanser. Både innen salg og nå som innkjøper til fabrikkene våre i Norge og Skottland. Her handler det om pris, marked, tilgjengelighet og logistikk, og det var jo ikke akkurat mitt opprinnelige fagfelt.
– Cargill er knallgod til å satse på folk med ulik bakgrunn. Vi har et godt arbeidsmiljø der alle omgås alle. Det er rom for faglig utvikling og muligheter til å utforske flere felt. Og ikke minst: Vi trives og føler oss trygge. Det skaper gode team og spennende arbeidsdager, sier Anna som har følgende råd, basert på egen erfaring:
– Våg å ta sjanser, selv om du beveger deg ut i ukjent landskap. Vil du, så kan du.

Mange karrieremuligheter Anna Rongved

Mange karrieremuligheter

Vi er igjen klare for å hedre de beste folkene på merdkanten i nord gjennom den årlige VINN-prisen. Som sist skjer kåringen via LIVE videosending og ikke fra scenen på Nyttårskonferansen.
<img style="width: 133px; height: 160px; float: left;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4409/morten_norum1.jpg?width=133&amp;height=160&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/71319ea9c3894a118fb64f64fc2ffd2b" />- Her i nord har det vært et fantastisk produksjonsår. Mange hevder seg i konkurransen og det er tett i toppen, forteller rådgiver fiskehelse Morten Norum.
Årets VINN er den tolvte i rekken, og han ser frem til å dele ut prisene digitalt.
Konkurransen er delt i to geografiske områder, Trøndelag/Nordland og Troms/Finnmark. Det kåres vinnere i to klasser, fisk satt ut høst 2020 og vår 2021. To lokaliteter er nominert per region i hver klasse. Blant disse blir det så kåret fire vinnere. I årets VINN er det registrert 74 millioner laks, fordelt på 68 lokaliteter som alle bruker EWOS-fôr.
Blir det gjengangere som stikker av med seieren i år, eller får vi nykommere? Gå ikke glipp av prisutdelingen!

Se kåringen av VINN i nord

Hvem vinner? Se VINN kåringen her kl 12:00 torsdag 17.februar

Det var Gourtesjouka, lokaliteten til Lerøy Aurora i Kåfjorden som klarte denne bragden.
– Det er sjelden kost, men vi har å gjøre med en særdeles engasjert gjeng som er opptatt av god velferd og å få det beste ut av fiskens vekstpotensial, sier Morten Norum som har vært ansvarlig for VINN-22, sammen med Cargill-kollega Eirik Hansen.
Det ble tradisjonen tro konkurrert i to klasser; laks satt ut høst 2020 og vår 2021. Også den geografiske inndelingen var den samme som i fjor; Trøndelag/Nordland og Troms/Finnmark. Og i hver klasse var det nominert to kandidater.
  Vinnere og toere
Ettersom Nyttårskonferansen ble avlyst på grunn av pandemien, ble resultatene offentliggjort digitalt fra Tromsø. Her er vinnerne og de som kom på andreplass:
<h3>Høst 2020 Trøndelag og Nordland:</h3>
<ul>
<li>Vinner: Kvingra, SalmoNor</li>
<li>2: Hallarøya, SalMar Farming</li>
</ul>
<h5><img style="width: 738px; height: 385px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4411/vinnere_salmonor3.png?width=738&amp;height=385&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/e1f1ca490fb2453a919788925e95a742" /> Salgssjef i Cargill Stian Staven (t.v) overrekker diplom og sjekk til Driftsleder Arne Wilhelm Fjelseth i SalmoNor Lokalitet Kvingra.</h5>
<h3>Høst 2020 Troms og Finnmark:</h3>
<ul>
<li>Vinner: Kjøtta Vest, Gratanglaks </li>
<li>2: Trollvika, Northern Ligths Salmon / Sørrollnesfisk</li>
</ul>
<h5><img style="width: 736px; height: 460px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4413/vinner_gratanglaks.png?width=736&amp;height=460&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/be6a293d1b264f5585906921f5f55282" /> Salgssjef i Cargill Tommy Dalheim (t.v) overrekker pris til driftsleder Ola Frantzen i Gratanglaks lokalitet Kjøtta Vest</h5>
 
<h3>Vår 2021 Trøndelag og Nordland:</h3>
<ul>
<li>Vinner: Rataren I &amp; II, SalMar Farming</li>
<li>2: Langøya, Måsøval</li>
</ul>
<h5><img style="width: 740px; height: 389px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4414/vinnere_salmar.png?width=740&amp;height=389&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/809c0739996a49b38cae720b1d4fd93e" /> Driftsleder Christer Johansen og teamet i i SalMar Farming lokalitet Rataren I og II </h5>
<h3>Vår 2021 Troms og Finnmark:</h3>
<ul>
<li>Vinner: Gourtesjouka, Lerøy Aurora </li>
<li>Nr 2: Frovågneset, Flakstadvåg laks</li>
</ul>
<h5><img style="width: 755px; height: 504px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4410/vinn_vinner_leroeyaurora_gourtesjouka.jpeg?width=755&amp;height=504&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/b55590585ccd4374a3da10acbe27f76d" /> Gourtesjouka vant for andre år på rad. Vinnerlaget fra venstre Jon Arvid Pedersen, Maja Monsen, Kevin Eriksen, Vegard Eriksen (driftsleder) og Vebjørn Holm.</h5>
 
74 millioner laks
Bakgrunnen for kåringen er tall fra rundt 74 millioner laks i Cargills EGI-database. 68 lokaliteter deltok fra 25 ulike selskaper som alle bruker EWOS-fôr. Rangeringskriteriene er tilvekst, fôrutnyttelse og fiskens overlevelse.
Konkurransen retter seg mot arbeiderne ute på merdkanten, de som utfører godt håndverk, ofte under krevende produksjonsforhold.
– Selv om utviklingen kan svinge litt over tid, viser årets kåring at det jobbes godt langs hele kysten, med stadig bedre resultater, sier Norum.
Enkelte selskaper går igjen i EWOS VINN år etter år. Ett av dem er SalMar Farming som denne gang hadde to nominerte lokaliteter. Rataren I &amp; II gikk til topps i vår-21 for Trøndelag og Nordland, mens Hallarøya ble en god nummer to i høst-20-klassen.
 
God vekst og velferd
Men tilbake til Gourtesjouka. Å vinne to år på rad er krevende, fordi det kan være vanskelig å komme i gang med nytt utsett som viser gode tall i midten av desember når det gjøres opp status for VINN, forteller Norum.
– Folkene som jobber der har lokal tilhørighet og har jobbet der over lang tid, og er kjent for god biomassekontroll. Arbeidslaget ligger alltid i forkant av produksjonen, slik at de kan takle eventuelle utfordringer. De har dessuten vært heldige med lite lus. Dermed har fisken hatt gunstige vekstforhold og fin velferdsstatus.                  
Gourtesjouka ligger i Kåfjord. Anlegget har landbase i Manndalen, mens fisken fôres fra Lerøy Auroras tilvekstsenter på Hansnes.
– Dialogen og samarbeidet mellom folkene på senteret og de ute på lokaliteten er veldig god. Det er en viktig brikke for å lykkes år etter år, sier Norum.
 
EWOS VINN
<ul>
<li>En konkurranse som kårer de beste oppdretterne ut fra hurtigst tilvekst (EGI), best fôrutnyttelse (EFI) og høyest overlevelse.</li>
<li>Arrangert for 12. gang.</li>
<li>Årets kåring foregikk digitalt, torsdag 17. februar</li>
<li>Vinnerne sikret seg gavesjekker på 20.000 kroner, til velferdstiltak for de ansatte.</li>
</ul>

Vant VINN for annet år på rad

Nye datoer er følgende:
<ul>
<li>
<h3>Trondheim: 30.-31. mars</h3>
</li>
<li>
<h3>Tromsø: 4.-5. april</h3>
</li>
</ul>
Hovedtema er fiskehelse- og velferd ved produksjon av smolt, og programmet går som opprinnelig planlagt.
Dersom dette er av interesse, eller har spørsmål om tidligere invitasjon/påmelding, ta gjerne kontakt med din representant i Cargill.
Vi tar hensyn til at det fortsatt er smitte i landet og har derfor reservert romslige lokaler til samlingene. Vi ønsker at gjestene våre skal være sikre på at de får en fin og trygg opplevelse.
Vi gleder oss å se dere fysisk igjen. Vel møtt!
 Microteket er fagmøter for smoltprodusenter/landproduksjon, som møtes og får en faglig oppdatering på siste nytt som rører seg i næringen. Møtene er populære møteplasser for å treffe andre produsenter og utveksle erfaringer.

Endelig klar for Microteket i Tromsø og Trondheim

– Jeg fikk jobb som prosessingeniør på EWOS-fabrikken, og det var et lykketreff. Jeg havnet i et trivelig miljø med spennende arbeidsoppgaver og ble satset på fra dag én, sier Aina.
Hun viser blant annet til etterutdanningskurset ved Institute of Feed Technology i Sveits som ble sponset av Cargill. Hun grep sjansen, selv om hun på dette tidspunkt var gravid med sitt andre barn.
– Det vakte litt oppsikt, kan man si. Jeg var eneste kvinne, synlig gravid og aller yngst på studiet som, trass i mange hyggelige klassekamerater, var preget av et mannsmiljø.
En ubetenksom replikk fra en foreleser kunne fått noen hver til å resignere, men ikke Aina. Hun ville vise hva hun er god for og endte opp med toppkarakter.
Tilbake i Florø var det tid for fødselspermisjon. To av familiens tre barn er født etter at hun ble ansatt i Cargill. Det har medført pause fra jobben, uten at dette har vært en karrierebrems.
– Jeg har tvert imot fått oppgradert mine gjøremål hver gang jeg har vendt tilbake etter permisjon.
Som nybakt leder for 120 ansatte har Aina en hektisk arbeidsdag der det må tas mange viktige beslutninger. Barna er nå henholdsvis ni, seks og tre år gamle, og selv med en samboer som deler på ansvaret, er det krevende å få den daglige kabalen til å gå opp.
– Timeplanen er stram, med mange møter som skal kombineres med levering og henting i barnehagen. Derfor gjelder det å planlegge godt og prioritere oppgavene. Jeg må ofte ta igjen litt av arbeidet etter leggetid, for barna kommer selvsagt alltid først, sier Aina.
Hun vedgår at fôrbransjen er mannsdominert, men ting er i endring. I alle fall i Cargill som helhjertet støtter kampanjen «Break the Bias».
– Jeg er stolt over å jobbe i et selskap som tar likestilling på alvor. Vi har en ambisjon om femti prosent kvinner i lederstillinger innen 2030. Det er et fint og konkret mål, og her i Florø ligger vi godt an, sier Aina som i dag lover kake i kantinen til alle ansatte for å markere 8. mars.

Bekjempe bias

- Jeg er veldig glad for å ha Kjartan med på laget som kommunikasjonssjef hos oss. Han har lang erfaring med hva han jobber med, og har god kjennskap til næringen. Med han får vi en dyktig og dedikert person til å jobbe med vår kommunikasjon, sier administrerende direktør Fredrik Witte i Cargill.
Mæstad startet i den nye stillingen i Cargill 14. mars og er basert ved selskapets hovedkontor i Bergen.
- Førsteinntrykket er at Cargill er en spennende arbeidsplass med mange dyktige medarbeidere som jobber hardt med å skaffe fôr til en stor del av havbruksnæringen i landene rundt Nordsjøen. I tillegg er det veldig interessant å kunne samarbeide med og høste erfaringer Cargill-konsernets store internasjonale kommunikasjonsavdeling som støtter opp virksomhet i over 70 land, sier Mæstad.
 Kontaktinfo:
Tlf. 958 08 470 <a href="mailto:Kjartan_maestad@cargill.com">Kjartan_maestad@cargill.com</a>

Kjartan Mæstad er ny kommunikasjonssjef

Kjartan Mæstad er ny kommunikasjonssjef for Cargills virksomhet i Norge og Skottland. 

-En betydelig del av fiskeoljen erstattes nå med algeolje. Dette gjør at Cargill blir mindre avhengig av fiskeolje, og bidrar til at vi får mer stabil tilgang til omega-3, noe som er helt nødvendig for bærekraftig vekst i næringen, sier Trond Ytre-Arne, Innkjøpsdirektør i Cargill Aqua Nutrition region Nordsjøen.
Omega 3-fettsyrer er en sentral ingrediens i fiskefôr. I dag er fiskeolje eneste naturlige kilde til disse fettsyrene, men tilgangen er stadig mer begrenset. Forsyningssituasjonen i verden er også stadig mer utfordrende og ustabil. Det gjør det viktig å sikre stabil tilgang på omega-3 fra andre kilder enn fiskeolje.
Algeolje er foreløpig den eneste reelle alternative kilden til omega-3 for norsk oppdrett. Ernæringsmessig fungerer det også fint, det viser både forskning og den kommersielle erfaringen med bruk av algeolje.
Algeolje er i dag tilgengelig i kommersielle volumer. Det har blitt investert betydelig i næringen og er bygget god kapasitet. Dette hadde ikke vært mulig uten godt samarbeid med oppdretterne som har gått i bresjen og tatt i bruk algeolje i fôret. Her tok Lerøy tidlig ansvar og deres pionerarbeid med å integrere alger i fôret har vært sentral i å bygge opp algeindustrien.
<img style="width: 183px; height: 211px; float: left;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4496/joergen_skeide_leroey-lr-portrait.jpg?width=183&amp;height=211&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/5468917daed946f49bba31736efe7134" />- Lerøy valgte tidlig å jobbe strategisk med alger som fôrråvare for å oppnå våre mål med fiskehelse, humanernæring og leveringssikkerhet på marine omega 3- kilder, sier Jørgen Skeide, Manager Feed i Lerøy Seafood Group. - Vi ser med glede at vår satsning og tidlige inkludering av alger i vårt standardfôr, har bidratt til industrialisering av leverandørleddet og å skape et marked som gjør at pris og volum har kommet på nivå som gjør bærekraftig EPA+DHA tilgjengelig for alle oppdrettere.
Bruken av nye råvarer som algeolje er et eksempel på Cargills mål om å øke bruken av alternative og bærekraftige råvarer. Dette har vi blant annet forpliktet oss til gjennom forskningsprosjektet <a href="https://www.ewos.com/no/nyheter/millennial-salmon-lansert">Millennial Salmon</a>, der er målet å erstatte store deler av de tradisjonelle råvarene med nye.

Cargill inkluderer algeolje i alle fôr i Norge

Som sist skjer kåringen digitalt via en videosending, og ikke fra scenen på Solstrandmøtet.
- Vi ser det er gode generasjoner i årets kåring, og det er tett i toppen. I en av kategoriene har vi rekordresultat på EGI, sier Ståle Theimann og Harald Engevik, technical consultants i Cargill.
<img style="width: 500px; height: 397.51958224543085px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4502/stale_harald_promo2.png?width=500&amp;height=397.51958224543085" alt="" data-udi="umb://media/4a86cc3fbf43427185b793e98b1df768" />
EGI er tilvekst, som sammen med fôrutnyttelse (EFI) er blant de viktigste måleparameterne i havbruksnæringen. De ser frem til å dele ut prisene, og som vanlig konkurreres det i produksjon av ørret og laks i fire kategorier. Lokaliteter som bruker EWOS-fôr fra Møre og Romsdal og sørover er med i konkurransen.
Blir det gjengangere som stikker av med seieren i år, eller får vi nykommere? Gå ikke glipp av prisutdelingen torsdag 31. mars kl 12:00 her på ewos.no!

Hvem vinner VINN i vest 2022

Hvem vinner VINN i vest? Se kåringen her kl 12:00 torsdag 31. mars

<h2>Gikk du glipp av kåringen? Se hele sendingen <a href="https://www.ewos.com/no/nyheter/hvem-vinner-vinn-i-vest-2022">her</a></h2>
 
Første nykommer som går til topps er Alsaker Fjordbruk sin lokalitet Klungervik, som vinner med laksen de satte ut høsten 2019. Andre nykommer som vinner er Firda Sjøfarmer, som gikk til topps med sin lokalitet Kuøyna for ørret satt ut høsten 2019.
Begge vinnerne fremhever flere ting som ligger bak å ha få til så bra produksjoner av høstfisk, ikke minst engasjementet til folkene på anlegget og jobben de gjør hver dag hele året. 
- Det er gledelig å se nye lokaliteter gå til topps for første gang, sier kunderådgiver Ståle Theimann.
Eide Fjordbruk er en gjenganger i VINN-sammenheng og vinner denne gangen for laks produsert ved lokalitet Hondsgår som var satt ut våren 2020. Gjengangere er også Nordfjordlaks som går til topps med ørret produsert ved lokalitet Haneholmen.
 Vekst og velferd VINN i vest kårer de beste lokalitetene på utslaktet fisk som bruker EWOS-fôr fra Møre og Romsdal og sørover. Årets kåring er den tiende i rekken, og hensikten er å hedre det gode håndverket som gjøres ute på merdkanten.
Vinnere kåres ut fra best tilvekst (EGI), best fôrutnyttelse (EFI) og høyest overlevelse. Tilvekst og fôrutnyttelse er viktige måleparameterne i havbruksnæringen. Dessuten er overlevelse viktig for lønnsomheten og ikke minst en vesentlig indikator for fiskevelferd.
- I årets kåring ser vi det er gode generasjoner og tett i toppen. I kategorien laks satt ut våren 2020 har vi rekordresultat på tilvekst (EGI), sier Theimann som var prisutdeler sammen med kunderådgiver Harald Engevik.
 Vinnere og toere Her er vinnerne og de som kom på andreplass: HØST 19G LAKS VINNER: Alsaker Fjordbruk, lokalitet Klungervik Nominert: Hofseth Aqua, lokalitet Skotungneset
<img style="width: 780px; height: 522px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4504/alsaker1.jpg?width=780&amp;height=522&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/93c1819ab4824ea794bc1265d0e975cb" />
Lokalitetsansvarlig Yvonne Sett (med diplom) sammen med vinnerteamet på Alsaker Fjordbruk Klungervik
 HØST 19G ØRRET VINNER: Firda Sjøfarmer, lokalitet Kuøyna Nominert: Firda Sjøfarmer, lokalitet Leiholmane
<img style="width: 771px; height: 515px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4505/firda.jpg?width=771&amp;height=515&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/b2cdbbd29c964a95a75c9ce311b47d6c" />
Lokalitetsansvarlig Bjarne Unneland (med diplom) og teamet i Firda Sjøfarmer lokalitet Kuøyna vant for første gang
 VÅR 20G LAKS VINNER: Eide Fjordbruk, lokalitet Hondskår Nominert: Eide Fjordbruk, lokalitet Hisdalen
<img style="width: 774px; height: 515px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4506/eide.jpg?width=774&amp;height=515&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/c933ccd46d424f379b34e1d3742dcb96" />
Driftsoperatør Oddvar Enes (med sjekk) og driftsleder Jostein Haukanes (med diplom) sammen med resten av vinnerteamet på Hondsgår som vant for tredje gang. Helt til venstre teknisk sjef Erlend Eide
 
VÅR 20G ØRRET VINNER: Nordfjordlaks, lokalitet Haneholmen Nominert: Lerøy Sjøtroll, lokalitet Tveitnesvik
<img style="width: 773px; height: 517px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4507/nordfjordlaks.jpg?width=773&amp;height=517&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/41e76df817104c599ebddac6c48128a4" />
Lokalitet Haneholmen vant for andre gang på rad. Røkter Vidar Hetle (med sjekk) sammen med teamet

Vinner ViNN i vest for første gang

Salmon Evolution startet kommersiell produksjon forrige helg med vellykket utsett av første smolt. Noen dager før startskuddet hadde de fått den første leveransen av et spesialdesignet fôr fra Cargills fabrikk i Florø. Grundige forhåndsarbeid -Vi satte sammen et team med folk fra flere ulike fagområder og funksjoner, som har samarbeidet tett med Salmon Evolution for å utvikle dette fôret, sier fabrikksjef i Cargill Aina-Elin Karlsen.
Teamet har vært på omvisning på anlegget og fått grundig forståelse for produksjonen.
- Vi har studert fasiliteter og systemer for vannrensing. På denne måten har vi lært hva som vil kreves av fôret, sier Karlsen.
 Effektiv forskning <img style="width: 250px; height: 245px; float: left;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4509/sigurd-tonheim-02-lr-portrait.jpg?width=250&amp;height=245&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/3bf63fe4738f4f33bc625b2cf448630c" />- Vi er glade for at Salmon Evolution har valgt valgte oss som samarbeidspartner, og det er viktig for oss å vise at selskapet gjorde rett i å velge vår løsning, sier leder for markedsføring og produktutvikling i Cargill Sigurd Tonheim.
- Basert på vår sterke posisjon i det norske laksemarkedet har vi høy selvtillit når det gjelder å levere på de kriteriene som er viktig for Salmon Evolution, men vi er samtidig ydmyke for at vi her må få løsningene våre til å fungere under nye betingelser, sier Tonheim.
 Langsiktig samarbeid Cargill har hatt suksess med å utvikle fôr med høy produktivitet ved å forstå og ta hensyn til typiske variasjoner som lakseproduksjon i sjøen er utsatt for. 
- Vår suksess bygger på at vi har solid forskning og utvikling med forskere som klarer å kombinere det beste fra flere typer læringssystemer, både kommersiell produksjon og kontrollerte fôringsforsøk i spesielle forskningsfasiliteter. På denne måten har vi lært å forutse, med høy presisjon, hvordan ulike fôrdesign vil fungere under ulike betingelser. Selv om Salmon Evolution representer en ny type produksjonsmiljø, og med et stabilt miljø i forhold til oppdrett i sjø, vil vår kunnskapsplattform og vår tilnærming være til hjelp for å utvikle også den beste og sikreste løsningen også for Salmon Evolution, sier Tonheim.
-Denne tilnærmingen har vi benyttet i det fôret vi sender nå. Samtidig har vi en klar ambisjon om å samarbeide tett med Salmon Evolution for å bruke deres produksjon fremover som et effektivt læringssystem for å videreutvikle og optimalisere løsningen til selskapets operasjon, godt støttet av forsøk utført i våre FoU-fasiliteter, sier Tonheim.
 Krevende balansegang Det stilles spesielle kvalitetskrav til fôr beregnet til denne typen fôrings- og produksjonsanlegg. Fôret er derfor designet for å ivareta både ernæringsmessige og fysiske krav til pelletkvalitet.
- I et anlegg der vannet delvis skal resirkuleres, må alle pelletene synke med riktig hastighet, de må tåle håndtering under transport og i fôringssystem, og de må ha riktig stabilitet i vannet, sier Karlsen som verdsetter det gode samspillet mellom Salmon Evolution og Cargill.
- Prosessen har vært veldig lærerik og spennende. Med så tett samarbeid allerede fra en tidlig fase, har vi lagt grunnlaget for suksess.
 Tett samarbeid - Vi er svært tilfredse med samspillet og det tette samarbeidet vi har hatt med Cargill og er overbevist om at vi gjennom dette partnerskapet har et unikt utgangspunkt for å kunne realisere det store og uforløste potensialet som ligger i å produsere laks på land i et lukket og kontrollert miljø der vi kan gi laksen optimale levevilkår til enhver tid, sier kommersiell direktør i <a href="https://salmonevolution.no/">Salmon Evolution</a>, Odd Frode Roaldsnes.
 
<img style="width: 827px; height: 551px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4510/ae_2c3a4757_lr.jpg?width=827&amp;height=551&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/ddc8988c844c419e84b53c5963af395e" />
Foringsteamet i Salmon Evolution Henrik Fang Luo, Christina V. Hjelvik og Liva Sandven (f.v). Foto: Ane S. Skarvøy, Skarvøy Media 
 
<img style="width: 824px; height: 565px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4511/se_2c3a5372_wide_lr.jpg?width=824&amp;height=565&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/ff2f780d34574b41aef1f1f478c922fb" />

Cargill leverer spesialfôr til Salmon Evolution

Bilde ovenfor fra Tromsø med Cargills kunderådgiver Bjørnar Tøndel på scenen
 
-Vi vil legge opp til at Tromsø også blir en årlig møteplass for Microteket, sier produktsjef for settefiskfôr Tor Egil Skår.
Møtene ble gjennomført i Bodø og Bergen i november 2021 som planlagt, men på grunn av oppblussing av pandemien ble møtene i Trondheim og Tromsø utsatt til våren 2022.
-Vi har hatt god oppslutning på alle møtene til tross for usikkerhet rundt koronasituasjonen, sier Skår.
 Fish first
Et hovedtema under samlingene var fiskehelse ved produksjon av smolt. Her ga representanter fra Veterinærinstituttet en nyttig oppdatering om status og sykdommer som kan oppstå.
Sigurd Handeland fra Universitetet i Bergen er seniorforsker med omfattende kunnskap om RAS-anlegg. Han har flere ganger vært tilstede under Microteket, og denne gang tok han for seg utfordringer ved kjønnsmodning.
Han fortalte også om hvordan det «å trene» fisken kan gi både bedre vekst og lavere dødelighet.
 Problemfri fôring
Et annet punkt på dagsorden som vekket stor interesse, var drifting av fôringsanlegg og hva som er viktig å følge opp for å unngå at det oppstår problemer med støv og knus.
Her orienterte Wilhelm Larsen fra Cargill om hva han og hans kolleger kan bistå med for å optimalisere produksjonen.
– Vi har hatt suksess på sjøsiden med prosjektet «problemfri fôring», og nå lager vi et tilsvarende opplegg for landbasert produksjon, sa Larsen.
Han skal følge EWOS-produktene fra fabrikken og ut til kundene. Se på problemer med støv og knus og lete etter forbedringer innen transport og fôringssystemer.
Larsen har fått mange henvendelser i etterkant av møtene og er i gang med besøk hos settefiskkunder.
Les mer om Cargills servicetilbud «Problemfri foring» med Wilhelm Larsen <a href="https://www.ewos.com/no/nyheter/problemfri-f%C3%B4ring-ogsaa-paa-land">her</a>
<img style="width: 990px; height: 610px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4520/microteket2021_wilhelm_cropped.jpg?width=990&amp;height=610&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/3149e8ff6bcb461fb9d247623f83f333" />
Willhelm Larsen om problemfri fôring
 
<img style="width: 986px; height: 706px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4521/microteket_sigurdhandeland_hi.jpg?width=986&amp;height=706&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/dccf3f775ca447f581e1844c7d2223e3" />
Sigurd Handeland fra Universitetet i Bergen har bidratt på Microteket-møtene flere ganger

Vel blåst for Microteket 2021 fiskevelferd på agendaen

Vel blåst for Microteket 2021– fiskevelferd og problemfri foring på agendaen

– Det kommer stadig flere og større RAS-anlegg. Virksomheten blir mer og mer kompleks, og vi vet jo at alle ledd må fungere optimalt for å gi best mulige resultater. Vi har ekspertisen, det er bare å ta kontakt! sier produktsjef for settefiskfôr Tor Egil Skår.
Bred erfaring
<img style="width: 342px; height: 288px; float: left;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4522/wilhelm_larsen.jpg?width=342&amp;height=288&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/10b4003c0c8e47a9b2398febb1d4905b" />Det er Wilhelm Larsen (51) som nå er teknisk rådgiver for Cargills kunder innen landbasert oppdrett. Han begynte som 20-åring på EWOS-fabrikken i hjembyen Florø, og har blant annet vært produksjonsleder for vekstfôr. I dag er tittelen kvalitetssikrings-ingeniør.
– Jeg har hatt ulike roller, og deltatt i mange prosjekter siden starten i 1990, både i Florø og på de andre EWOS-fabrikkene. Jeg har også vært engasjert i det vi kaller «problemfri fôring», særlig ved vår forskningsstasjon i Dirdal, sier Wilhelm.
Dårlig vannmiljø
– Vi har gode erfaringer med vårt «tech team» på sjøsiden, og dette blir nå styrket med Wilhelm på land. Han kan gå gjennom fôringsprosessen og foreslå forbedringer der det er nødvendig, sier Tor Egil.
Han tenker særlig på problemer der deler av fôret blir knust til støv. Fisken klarer ikke å få i seg støvet. Det blir i stedet til groe, noe som skaper ubalanse i vannet og tetter igjen sluker.
– Et eksempel er at en rekke RAS-anlegg nå benytter trekksystem i fôringen. Trekksystemet var opprinnelig tilpasset gris og storfe, dyr som spiser fôrstøvet. Det gjør ikke laks og ørret, og for mye støv skaper dårlig vannmiljø. Hvis ikke systemene er tilpasset laksefôr og genererer mye støv, kan man få et dårlig resultat.
Fra fabrikk til fisk
Her skal Wilhelms kompetanse komme EWOS-kunder til gode. Han vil være behjelpelig med å modifisere fôringssystemer for å unngå støv og knus, og jobbe med problemfri fôring, fra A til Å.
Et av prosjektene blir å følge fôret fra fabrikk, via bil eller båt, til kundens anlegg, der det havner i silo og fraktes i rør frem til fisken. Og spørsmålet er: Hvor på denne reisen oppstår det støv og knus?
– For å unngå at pelleter knuses, må man kontrollere hele prosessen. Ikke minst det som foregår i siloer og rørsystem. Jo mer varsomt fôret transporteres frem til fisken, jo mindre knus blir det, sier Wilhelm.
Han har også registrert at enkelte kunder har laget egne fôringssystemer som ikke fungerer helt optimalt. I tillegg er det en del kunder som har «gamle» anlegg.
– Her kunne vi gjerne ha vært rådspurt på et tidligere tidspunkt, men det er aldri for sent. Vi kan sjekke anlegg, lage analyser og gi våre anbefalinger, og vi kan også gi tips om gode utstyrsleverandører.
Behov for gode råd
Den senere tid har Wilhelm fulgt det spennende prosjektet <a href="https://www.ewos.com/no/nyheter/gjennombrudd-for-landbasert-oppdrett">Havlandet RAS Pilot</a>, der det er produsert slakteferdig laks på land.
– Det er fint å ha et slikt fremtidsrettet anlegg like i nærheten av fabrikken vår i Florø. Her har vi kunnet teste EWOS CLEAR-fôr i alle størrelser og fått nyttige erfaringer med banebrytende landbasert oppdrett, sier Wilhelm som i november 2021 holdt innlegg på Cargills Microteket i Bodø og Bergen, og deretter i Trondheim og Tromsø i månedsskiftet mars/april 2022.
– Jeg fikk god respons. Mange kontaktet meg etterpå for å drøfte utfordringer de har i det daglige arbeidet på sine respektive anlegg. Et tydelig signal om at det er behov for innspill og gode råd.

Problemfri fôring også på land

Det sier Marianne Wethe Koch som er ny i stillingen som bærekraftsansvarlig i Cargills akvakulturvirksomhet region Nordsjøen. Trønderen har jobbet i Cargill siden 2018 da hun startet som trainee i avdelingen for produktutvikling.
 Endret karrierevei
Marianne startet sin akademiske løpebane på NTNU i 2011, for å bli sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse. Under studiene var hun med i et samarbeidsprosjekt som omhandlet havbruk, og en gnist ble tent:
– Jeg skjønte raskt at havbruk, kombinert med bærekraft, ville være midt i blinken for meg. Fremtiden er avhengig av økt matproduksjon fra havet, og jeg vil bidra inn med å finne de mest bærekraftige løsningene, sier Marianne.
Hun fullførte på NTNU, flyttet etter hvert til Bergen og nye sivilingeniørstudier. Denne gang i havbruk og sjømat ved UiB.
Hun ble også tilknyttet Hatch Blue, verdens første akselerator innen akvakultur. Det ga ekstra inspirasjon og trygghet for at hun hadde funnet en allsidig bransje med stort potensial.
 Forskning og samarbeid
I dag er hun opptatt av å utvikle EWOS-fôr som både er effektive og bærekraftige, og ønsker særlig å bidra til at næringen kan få enda lavere klimagassutslipp. Bruk av såkalte sirkulærøkonomiske råvarer, som er en del av et kretsløp hvor minst mulig ressurser går tapt, spiller her en viktig rolle. Det kan være bi-produkter, alger, insekter, bakterier, sopp, ja til og med gjær produsert av trevirke.
– For å oppnå dette har vi behov for intensiv forskning. Her har Cargill en nøkkelrolle der det investeres betydelige summer for å finne morgendagens råvarer. Men dette er ikke noe sololøp. Vi må spille på lag med politikere, forskningsinstitusjoner, oppdrettere og en rekke andre aktører, sier Marianne som minner om at Cargill er midt i en intrikat verdikjede.
– Vi kan ikke styre disse prosessene alene, men behøver en helhet der alle bidrar. Det gjelder til syvende og sist også oss forbrukere. Jeg håper på større aksept for at bærekraft har en pris, og at slike produkter gjerne vil koste litt ekstra, både å produsere og i butikken for oss konsumenter.
 Forsker på insektmel
I tillegg til ny jobb holder Marianne på å avslutte mastergraden sin. I masteroppgaven ser hun på bruk av insektmel i fiskefôr, og utfører selve forskningen på Havforskningsinstituttets lokaler på Austevoll og Nordnes. Oppgaven er en del av et EU-finansiert prosjekt med søkelys på å fremme industriell sirkulærøkonomi.
– På denne måten er studiene sterkt relatert til jobben. Gjenbruk og smart bruk av begrensende ressurser er selve kjernen av bærekraft, og det er en viktig nøkkel for å oppnå en bærekraftig vekst i næringen. Mulighetene er mange. Her skjer det mye spennende!
 Må ta utfordringene sammen
Marianne fremhever det gode samarbeidet innen havbruksnæringen.
–  Vi har mange arenaer som legger til rette for felles innsats. Det er nødvendig at hele verdikjeden spiller på lag for å få til reelle endringer. Her har vi blant annet et spennende miljø i Bergen der kloke hoder fra et bredt spekter kommer sammen. Det skaper engasjement og gode synergier, sier Marianne som til slutt har en viktig oppfordring:
– Vi må huske at bærekraftsutfordringene vi møter er akkurat det – utfordringer. For at næringen skal vokse og samtidig være ledende innen bærekraft må vi velge å ta disse utfordringene, sammen.  Bare på den måten kan vi sørge for å produsere den bærekraftige maten som fremtiden er avhengig av.

Ønsker felles løft for bærekraft

Bilde ovenfor: Produktutvikler Thomas Cavrois-Rogacki (t.h) sammen med produksjonsleder Eirik Pedersen på Cargills Halsa-fabrikk i Nordland der EWOS FLOW skal produseres i starten
 
- Vi er glade for å kunne tilby et fôrprodukt som gir verdi for oppdrettere offshore og andre som drifter vannbårne fôringssystemer, sier produktutvikler i Cargill Thomas Cavrois-Rogacki.
- EWOS FLOW er det første fôrproduktet vi lager med den nye coating-teknologien, som kan brukes på alle våre fôr, sier Cavrois-Rogacki som presiserer at Cargill fremdeles er i startfasen for anvendelser av denne banebrytende teknologien. 
Vannbåren fôring bruker vann i stedet for luft til å transportere fôret til fisken i merdene. Stadig flere oppdrettere investerer i slike fôringssystemer ettersom de kan gi store miljøeffekter, kostnadsbesparelser og økt produktivitet for selskapene.
I dag finnes det ingen fôrprodukter på markedet som fungerer i slike systemer. Hovedutfordringen er at kommersielle fôr er laget for luftbåren fôring, som lekker næringsstoffer når de kommer i vann.  Med vannbåren fôring er fôret i vannet over lengre tid, og derfor utsatt for betydelig større tap av næringsstoffer gjennom lekkasje.
Cargill leder an på dette feltet, og det er forskerne Thomas Gitlesen og Dzana Mrkaljevic ved Cargill Innovation Center i Dirdal som står bak oppfinnelsen.
- Forsøk ved innovasjonssenteret i Dirdal har dokumentert redusert lekkasje av næringsstoffer, økt teknisk kvalitet og ingen tap av ytelse ved bruk i vannbårne foringssystemer, sammenliknet med luftbåren fôring, sier Gitlesen. 
EWOS FLOW gir også miljømessig gevinst. Redusert lekkasje av næringsstoffer fra fôret betyr bedre utnyttelse av fôret og mindre utslipp til naturen.  Som ledende fôrprodusent har Cargill høye ambisjoner om å være i forkant og stadig utvikle oss for å hjelpe kunder med innovative løsninger slik som EWOS FLOW. 
Bilde nedenfor: Forskerne Thomas Gitlesen og Dzana Mrkaljevic ved Cargill Innovation Center i Dirdal står bak den nyskapende FLOW-teknologien
<img style="width: 855px; height: 592px;" src="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4539/cic_dirdal_thomasgitlesen_dzanamrkaljevic-lr-06.jpg?width=855&amp;height=592&amp;mode=max" alt="" data-udi="umb://media/87c31f7e78b7490485fc71678fbcedd1" />

Gjennombrudd for fôr til vannbårne fôringssystemer

Finn nyheter og oppdateringer fra EWOS. Ledende leverandør av bærekraftig fiskefor til havbruksnæringen.

Nyheter - Siste nytt fra Ewos | EWOS

Nyheter

Cargill sikrer de beste løsningene for havbruksnæringen ved å sette fisken i fokus. Vår kunnskap om ernæring og evne til å lære raskt, gjør oss i stand til å møte laksens behov gjennom varierende produksjonsbetingelser, skiftede miljøforhold og helseutfordringer.
Ved å ivareta laksens ernæringsbehov, sikres god fiskevelferd og høy produktivitet på samme tid.
Vår råvarekunnskap og vårt forsyningssystem gjør det mulig å møte disse varierende behovene på en bærekraftig måte, uten at det går på bekostning av fiskevelferd eller produktivitet.
Ved å alltid, og med stolthet, sette fisken først, skaper vi bedre resultater. For fisken. For havbrukeren. For miljøet, og til syvende og sist, for forbrukeren.
Nedenfor ser du hva Fish First betyr for oss gjennom alle ledd i vår verdikjede.

Det innebærer å finne hvilke råvarer som er mulige å bruke, sjekke tilgjengeligheten, og ikke minst hva som er mulig for produksjonsavdelingen å håndtere. Formulererne jobber tett med produktutviklerne og har mye kontakt med fabrikkene og det operasjonelle.
- Det spesielle med fiskefôr, i motsetning til landbruket, er at det skal sendes ned i sjøen. Pelleten skal dekke hele fiskens næringsbehov, og den må være så sterk at den holder seg hel til fisken spiser den i vannet.
– Hvorfor setter du fisken først i arbeidet du gjør? Dette er kjernen i næringen vår. Det er sunn og frisk fisk vi lever av. Fisk er en ypperlig matvare, og fiskeoppdrett er en miljøvennlig og effektiv matproduksjon. Å sørge for at fisken har det bra er avgjørende for næringen skal forbli miljøvennlig og sørge for sunn og god mat.
Det er også et etisk aspekt i dette, vi kan ikke tillate oss at husdyret vårt, fisken, ikke har det bra. Da må vi sørge for at fisken har det bra gjennom god fiskehelse og velferd.
Alle bedrifter må tjene penger, og det lønner seg å være langsiktig. Fiskehelse er en investering i fremtidig lønnsomhet og vekst for å bygge næringen videre.
– ... og hvordan gjør du det, helt konkret? I rollen som formulerer må jeg sørge for at vi bruker de rette råvarene som tilfredsstiller våre strenge kvalitetskrav i produksjonen av fôret, og vi må bruke råvarene i rett mengde i de ulike produktene. Dette innebærer også at vi har god kunnskap om næringsinnhold i alle råvarene som blir brukt.
Spesielt ved uforutsette hendelser og avvik fra plan, for eksempel ved midlertid mangel på råvarer, må vi ha fiskehelse og velferd i bakhodet når vi gjør vurderinger for å løse problemene.
Hva som er lov og ikke lov er fastlagt i fôrforskiften. Der inngår vi aldri kompromisser.
– Hva ville skjedd om du i ditt arbeid ikke prioriterte fiskehelse og fiskevelferd? Da kunne vi risikert at fisken ikke får de næringsstoffene den trenger, noe som kan resultere i dårligere fiskevelferd og fiskehelse, og lavere kvalitet på fisken som mat til oss mennesker.
Det er sterk konkurranse i bransjen og vi må finne den mest kost-effektive løsningen for produktene våre. Men er det den miste tvil om det er forsvarlig for fiskehelsen, setter vi bremsen på umiddelbart. Vi går ikke inn i gråsoner. Er det usikkerhet, dropper vi det. Jeg har aldri opplevd press fra noe som helst sted i organisasjonen hvis vi setter foten ned av fiskevelferdshensyn. Det blir ikke overprøvd av økonomiske hensyn. Matvaretrygghet og fiskevelferd er viktigst.
– Hva er gevinstene av å prioritere fiskehelse og fiskevelferd, og for hvem?
Hovedgevinsten er at fisken har det bra, det har vi et etisk ansvar for. God fiskehelse og fiskevelferd er også lønnsomt for oss som fôrprodusent og kundene som kjøper fôret siden det gjør at konsumentene er trygg på at fisken er god og sunn mat, produsert på en etisk forsvarlig måte. Vi bygger tillit til konsumentene. Da vil bransjen fortsatt vokse og sørge for en robust og lønnsom næring.
– Hvorfor bør Fish First være et viktig satsningsområde for hele Cargill?
God fiskevelferd og fiskehelse er fundamentet for næringen vår. Dersom vi ikke tilfredsstiller disse kravene har ikke næringen en fremtid.

Matvaretrygghet og fiskevelferd trumfer alt

Vi lager modeller for hvordan stress påvirker fisken og setter sammen ernæring for å gjøre den mer robust og motstandsdyktig mot påkjenninger og sykdom, og for at den skal kommer seg tilbake så fort som mulig. Jeg føler virkelig at jobben vår bidrar til å forbedre fiskevelferden og gjør fisken bedre rustet til å takle produksjonsmetodene.
– Hvorfor setter du fisken først i arbeidet du gjør? Fisken er min arbeidsgiver. Du kan putte alle mulig fantastiske ingredienser i fôret, men hvis fisken likevel ikke har det bra, hjelper det ikke. Jobben min er å passe på at den får den riktige sammensetningen av ernæring slik at den kan yte maksimalt og blir robust. Ikke bare for å unngå sykdommer, men også for å bygge opp styrke til å hente seg inn igjen. At fisken faktisk spiser, og at den begynne å spise fortere etter at den har vært syk, er kjernen i velferden.
– ... og hvordan gjør du det, helt konkret? Som forsker er jeg opptatt av å forstå produksjonssituasjonen. Utviklingen går så fort, det er fortsatt folk som var med å starte dette på 1980-tallet som rusler rundt i gangene her. Det er en ung bransje med en fantastisk fleksibilitet og vilje til å teste nye ting for å komme videre.
Det er utrolig spennende ting som skjer der ute. Min oppgave er å se om fisken krever ulike ernæringskomponenter under ulike produksjonsmetoder, og om ernæringsbehovet er forskjellig når vi forandrer miljøet. Jeg utvikler modeller og metoder slik at vi kan måle hvor stor påvirkning sub-optimale forhold har på fisken. Da utvikler vi kunnskap om hva vi kan tilsette i fôret for å hjelpe fisken under smoltifiseringsprosessen, eller forberede storsmolt som går fra 13 grader og lys-styring til utsett på tidlig vår.
– Hva ville skjedd om du i ditt arbeid ikke prioriterte fiskehelse og fiskevelferd? Det er helt naturlig for oss å prioritere fiskehelse. Det er kjernen i alt vi driver med. Når fisken har god velferd, spiser den mer, og tar til seg og utnytter energien. Da blir den mer robust og fleksibel til å takle påkjenninger, og det gir bedre overlevelse.
Av forskningsforsøk vi har gjort, ser vi at fisk som blir fôret optimalt takler ikke-medikamentelle lusebehandlinger (IMB) bedre, kommer seg raskere, og vokser betydelig bedre enn annen fisk. Det sier noe om potensialet laksen har. Laks er en fantastisk kilde til proteiner og lønnsomhet, og med riktig fiskehelse og velferd kan du utnytte dette maksimalt. Hvert år dør i gjennomsnitt ti prosent av laksen som står i sjøen. Hvis vi med vår forskning kan bidra til å øke overlevelsen med et par prosent, er det snakk om store verdier. At mest mulig blir til mat, øker bærekraften i næringen.
– Hva er gevinstene av å prioritere fiskehelse og fiskevelferd, og for hvem? Det som er bra for fisken er bra for oppdretterne. God fiskevelferd er også bærekraftig. Hvis du fôrer og passer på en fisk som likevel dør en måned før slakting, kaster du bort mye energi. Jo mer vi får produsert til mat, desto bedre.
– Hvorfor bør Fish First være et viktig satsningsområde for hele Cargill? Jeg synes denne næringen er fantastisk, og jeg er heldig som er den del av den. Her er det innovasjon og drivkraft, og en søken etter nye, bærekraftige proteinkilder og produksjonsmetoder. Da kan ikke vi som fôreleverandører lene oss tilbake. Vi må være med og se hva vi kan gjøre bedre med fôret, som er en viktig del av fiskevelferden.
Jeg har jobbet mye med fiskevelferd de seneste årene, og for meg er det viktigere enn alt annet. God fiskevelferd gir økt produksjon, en mer robust fisk, mindre sykdom og bedre overlevelse som er positivt for bærekraften. Har du god fiskevelferd, vil alle de andre brikkene falle på plass. Jeg er oppriktig glad for at Cargill legger vekt på dette.

Med fisken som arbeidsgiver

– Hvorfor setter du fisken først i arbeidet du gjør? Fordi det er det riktige å gjøre. Fisken spiller hovedrollen i arbeidshverdagen vår.
 ... og hvordan gjør du det, helt konkret? Vi setter alltid fisken først i anbefalingene vi gir og beslutningene vi tar sammen med kundene. Fiskens ve og vel er førsteprioritet.
– Hva ville skjedd om du i ditt arbeid ikke prioriterte fiskehelse og fiskevelferd? Det hadde for det første vært lite bærekraftig. God fiskehelse og -velferd er lønnsomt og «alfa og omega» for at akvakulturnæringen skal kunne bestå i generasjoner fremover. Fokus på og resultater som gir god velferd vil gi positive ringvirkninger utover både fortjeneste, renomme og især omdømme. 
– Hva er gevinstene av å prioritere fiskehelse og fiskevelferd, og for hvem? Gevinsten er definitivt at fisken har det bedre. God velferd betyr at den har god helse, mestrer sine omgivelser og har mulighet for naturlig adferd. En fisk med god velferd presterer bedre. Dette er gevinst for alle – fra produsent til konsument. 
– Hvorfor bør Fish First være et viktig satsningsområde for hele Cargill? Fordi det er det riktige å gjøre. Og ved å sikre at det er fisken som har førsteprioritet i våre beslutninger og tilnærminger, vil vi hele veien sikre at vi gjør det riktige både for oss, produsentene og konsumentene. Ved å ha sluttproduktet i fokus.

God velferd gir positive ringvirkninger

– Hvorfor setter du fisken først i arbeidet du gjør, og hvordan gjør du det? Alle i verdikjeden drar nytte av god fiskehelse og velferd. Et av de største og beste tiltakene er å forbedre oppdrettseffektiviteten ved å redusere fôrkonverteringsforholdene og forbedre overlevelsen. Det handler om å produsere mer fra mindre.
– Hva ville skjedd om du i ditt arbeid ikke prioriterte fiskehelse og fiskevelferd? Å sette fiskehelse og fiskevelferd først gjennom effektiv oppdrett er svært viktig for å redusere miljøpåvirkningen fra lakseoppdrett. Hvis ikke vi gjør en innsats for å oppfylle disse grunnleggende kriteriene, vil ikke fisken utnytte sitt potensial, og oppdrettssystemene kan bli mindre effektive.
– Hva er gevinstene av å prioritere fiskehelse og fiskevelferd, og for hvem? Ved å prioritere fiskehelse og fiskevelferd sikrer vi at fisken ikke bare overlever, men også trives, selv med de fysiologiske og miljømessige utfordringene den kan møte gjennom produksjonssyklusen.
Ved å støtte alle fiskenes ernæringsmessige behov vil den konvertere fôr veldig effektivt, og befeste posisjonen som en av de laveste karbonfotavtrykk-proteinkildene som millioner av forbrukere nyter godt av.
– Hvorfor bør Fish First være et viktig satsningsområde for hele Cargill? Vi ønsker alle å gjøre vårt beste for fisken. Ikke bare har vi et moralsk og etisk ansvar for å prioritere fiskehelse og velferd. Det er også god butikk. Det er viktig at vi gjennom vår rolle bidrar til en ansvarlig oppdrettsnæring, slik at næringsrik og deilig laks og ørret fortsatt gjør seg fortjent til en plass på tallerkenene til millioner av dagens forbrukere og fremtidige generasjoner. Dette kan vi oppnå gjennom å være bevisste på fiskevelferd og bærekraftig fiskeproduksjon, og kunnskap om hva som er den beste ernæringen for fisken.

Fisken skal trives, ikke bare overleve

– Hvorfor setter du fisken først i arbeidet du gjør? For meg er det en selvfølgelighet. Det er det arbeidet vårt handler om, og det er det vi jobber med hver eneste dag. God fiskevelferd er helt fundamentalt for en god produksjon, god bærekraft og god lønnsomhet. Man klarer ikke å drive godt med dårlig velferd, og du sparer ingenting på å ta snarveier. Hvis ikke vi setter fisken først i arbeidet vårt, kan vi like gjerne stenge butikken og gå hjem.
Oppmerksomheten rundt fiskens helse og velferd har økt betydelig de siste årene. Gjennom Tekna arrangerer Terje annethvert år konferansen «Frisk fisk», som tar for seg nettopp fiskehelse og fiskevelferd.
– Bare de fire siste årene er deltakerantallet doblet, og det sier noe om hvor mye større dette er blitt. Vi ser også at det utdannes veldig mange flere fiskehelsebiologer, og langt flere jobber med fiskehelse hos oppdrettere, leverandører og resten av næringen enn for bare noen år siden.
– ... og hvordan gjør du det, helt konkret? Ta for eksempel det å introdusere en ny råvare i fiskefôret. Da foretar vi grundige tester i laboratoriet gjennom ulike analyser og fiskeforsøk, der vi evaluerer hvordan råvaren fungerer for fisken. Der ser vi hvordan fôret påvirker fisken, både når det gjelder vekst og ulike helseparametere. Vekst er ofte en god indikator. En fisk som trives, vokser bedre. For å være på den sikre siden gjør vi også andre analyser for helseparametere, som vevshistologi.
RAS er et annet aspekt som er unikt for det jeg driver med. Der handler det om at vi har et godt fôr, men gjør tilpasninger i fôret slik at vi bedrer kvaliteten på vannet fisken lever i. Det gjør det mer komplisert, men er viktig for fiskens helse og velferd. I RAS fôrer vi både fisken, og mikroorganismene som bidrar til å rense vannet i biofilteret, så vi må også ta høyde for systemet for ikke å gå på akkord med fisken. Det er den som er viktigst.
– Hva ville skjedd om du i ditt arbeid ikke prioriterte fiskehelse og fiskevelferd? Da ville vi endt opp med produkter som rett og slett fungerer dårlig. Da ville kundene våre prestert dårligere og til slutt får hele næringen et dårlig rykte. Du kan ha flaks noen ganger, men hvis du ikke passer på, går det fort galt. Det er viktig at fôret er trygt for fisken og at fisken er trygg mat for mennesker.

God fiskevelferd er lønnsomt for alle

Da Ted begynte i næringen handlet salg av fôr nesten utelukkende om pris og vekst (effekt). I dag er det flere momenter med i ligningen, særlig fiskehelse og bærekraft.
– Hvorfor setter du fisken først i arbeidet du gjør? Å sette fisken først er viktig i all kontakt med eksisterende og potensielt nye fôrleverandører. Det er en evig balansegang mellom fôrpris, bærekraft og fiskens vekst og helse. Det viktigste er at fotavtrykket til laksen, sluttproduktet, blir minst mulig, ikke nødvendigvis fôrets fotavtrykk.
Et godt fôr skal bedre fiskens immunforsvar. Cargill forsker blant annet på hvordan ulike råvarer kan påvirke fiskens tarmhelse. For eksempel gir fôr med vanlig soyamel tarmbetennelse hos laks, mens soyaproteinkonsentrat ikke gir tilsvarende helseutfordringer.
– ... og hvordan gjør du det, helt konkret? Det er hele tiden en håndfull prosjekter i gang med stor variasjon, der det gjelder å finne de rette løsningene som først kan brukes i begrenset grad og deretter oppskaleres. Det er mye som må avklares før råvarer kan tas inn på fabrikkene og bli ingredienser i EWOS-fôret. Etter at potensielle råvarer blir identifisert, blir de testet ut i Dirdal.
Det som er spesielt aktuelt i dag, er å skalere opp ingredienser som algeolje og insekter. Vi jobber med proteinkonsentrater fra ulike vegetabilske kilder, som soya, raps og solsikker. Gjær og bakterier kan bli fôrkilder ved hjelp av fermentering der mikroorganismene bryter ned og konsumerer organisk materiale og lager en proteinrik biomasse.
– Hva ville skjedd om du i ditt arbeid ikke prioriterte fiskehelse og fiskevelferd? Uten Fish First-filosofien ville vi risikert at produktutviklingen ensidig handlet om vekst og pris, i stedet for også å bidra til en sunn fisk som takler hverdagen.
– Hva er gevinstene av å prioritere fiskehelse og fiskevelferd, og for hvem? Det er stadig press fra forbrukere og ideelle organisasjoner (NGO-er) som er kritiske til oppdrettslaks og fôret fisken spiser, men kritikken skyldes ofte manglende kunnskap.
Bærekraft må drives frem i samarbeid mellom Cargill og kundene, for det er krevende å bli både billigere og mer bærekraftig. Dette koster, og det vil gjenspeile seg i prisen på fôret ut fra oppdretternes ønsker.
Cargill har allerede et godt samarbeid på dette feltet, for eksempel med Lerøy som ønsker å benytte insekter og algeolje. Cargill kan kunsten med å teste, utvikle og lage ulike tilpassede fôr, men kan ikke subsidiere kundene. Det koster derfor noe ekstra, ofte mye til å begynne med, men prisene går ned når produksjonen oppskaleres.
Også mindre og mellomstore selskaper, som Hofseth og Eide, er villige til å satse på spesialtilpassede produkter. Det handler gjerne om å finne et nisjemarked med forbrukere som vil betale litt ekstra.
Kundene er villige til å betale mer for produkter som dokumenterer god effekt på vekst og helse, men vi må få frem at også bærekraft har en verdi.
– Hvorfor bør Fish First være et viktig satsningsområde for hele Cargill? Fish First er meget viktig når det gjelder fiskehelsen. Det er et stadig mer kritisk lys på fiskens velferd og overlevelse, og Cargill må levere fôr som bedrer fiskehelsen. Igjen er balansegangen viktig. For oppdretterne er antall kilo som slaktes ut, det som til syvende og sist teller, men de vet jo også bedre enn noen andre at dårlig helse gir mer svinn.

Finner de rette løsningene

– Teamet vårt er ansvarlig for produktspesifikasjon. Vi passer på at fôrene våre er så gode som de kan være. Når det kommer ny kunnskap, f.eks. om vitaminer eller råvarer, tar vi dette inn i fôrene. Vi setter grenser for minimum og maksimum innhold av næringsstoffer, vitaminer og mineraler, og holder oversikt over begrensninger på råvarer. Vi må også ta hensyn til tekniske krav.
– Hvorfor setter du fisken først i arbeidet du gjør? Det er helt essensielt når man lager fôr. En fisk som ikke får det den trenger kan få mangelsykdommer, eller i verste fall dø. Hvis fôret er godt, har fisken de beste forutsetninger for å holde seg frisk. Et fôr som ikke er godt nok vil også føre til at fisken vokser saktere, og jo lenger fisken er i sjøen desto høyere er dødeligheten. En fisk som vokser bra er altså bra for fiskevelferden, og gir i tillegg fortjeneste for oppdretter. En frisk fisk er vinn-vinn for alle parter.
– ... og hvordan gjør du det, helt konkret? Vi må vite hva fisken trenger i situasjonen den befinner seg i. Er det en vanlig sunn fisk, eller lever den under krevende forhold? Vi kartlegger fiskens næringsbehov, dekker behovene og ser hvordan den responderer på ulike sammensetninger av næringsstoff. Vi har kontinuerlig forskning pågående for å bedre forstå samspill mellom næringsstoff. Vi følger opp med forskning, og vi tar aldri noe inn i fôret som vi ikke har testet godt nok. Vi gjør studier for å se hvordan fisken responderer og følger med på ekstern forskning for å holde oss oppdatert.
Kravene som gjelder for å dekke fiskens behov er der uansett, uavhengig av tilgang og pris på råvarer. Fiskens behov kommer først.
– Hva ville skjedd om du i ditt arbeid ikke prioriterte fiskehelse og fiskevelferd? Fisken ville ikke fått et så godt fôr som den kunne ha fått. Om vi hadde lempet på kvalitetskravene våre ville fisken bli mindre i stand til å takle stress og sykdommer, og kvaliteten og veksten kunne blitt dårligere.
Hvis fisken ikke trives må den bruke energien til å bekjempe sykdommer. Da vokser den mindre og dødeligheten øker. Det sverter hele næringens omdømme. Når vi leverer fôr som gir høyere overlevelse og får fisken til å se sunn og frisk ut, får både vi og næringen et bedre omdømme.
Å ha fisk stående i sjøen er en stor risiko i seg selv. Hvis fisken vokser godt og når ønsket størrelse tidlig, kan den tas ut av sjøen tidligere og vil få kortere eksponeringstid mot lakselus og sykdommer. Det er god fiskevelferd og samtidig gir det bedre fortjeneste for oppdretteren. Vekst er ikke bare lønnsomhet men også velferd.
– Hva er gevinstene av å prioritere fiskehelse og fiskevelferd, og for hvem? For det første gir det gevinst for fisken selv. Når den har det bra, får den færre sykdommer og mindre stress, og færre dør en unaturlig død. Det er også bra for oppdretteren som får mer fisk igjen å selge. Frisk fisk og lav dødelighet er også bra for næringens omdømme og samfunnsøkonomien. Til syvende og sist er det positivt for oss at vi har gode fôr. At vi kan stå inne for en human matproduksjon er også godt for samfunnet. Vi får mest mulig mat ut av de ressursene vi bruker, og det er veldig viktig.
– Hvorfor bør Fish First være et viktig satsningsområde for hele Cargill? Dette er kjernen i det vi gjør. Vi jobber med fisk og må sette fisken først, ellers feiler vi. Hvis vi velger raske løsninger og gjør det billigst mulig, vil det slå tilbake på oss selv. Hvis vi ikke leverer godt nok, vil kunden gå et annet sted.
Det viktigste er å holde oppmerksomheten på hva fisken trenger. Det er kjernen i det vi gjør og jobber kontinuerlig med gjennom forskning. Vi må forstå fisken og lage fôr som er best mulig for den, for det som er best for fisken er også best for kunden. Dette henger tett sammen.

En frisk fisk er vinn-vinn for alle parter

Hvorfor setter du fisken først i arbeidet du gjør, og hvordan gjør du det, helt konkret? – Fordi det er ett av de områdene hvor vi kan oppnå størst verdiskapning gjennom å hjelpe oppdretterne til størst mulig overlevelse og tilvekst. Jeg jobber primært med digitale løsninger som skal bidra til å gi bedre fiskehelse generelt. Blant annet SalmoNIR som er utviklet for prøvetaking og analyse av fett og farge på levende laks. Den gjør at man kan skanne levende fisk i stedet for å avlive den. Det gjør at vi kan spare både fisken, tid og penger.
Hva ville skjedd om du i ditt arbeid ikke prioriterte fiskehelse og fiskevelferd? – Hvis vi ikke prioriterte dette ville vi vært mindre effektive og relevante for kundene våre. Fiskehelse og fiskevelferd er noe de bryr seg veldig mye om.
Hva er gevinstene av å prioritere fiskehelse og fiskevelferd, og for hvem? – Det gir gevinster for hele næringskjeden, hele veien fra produsent til forbruker. For forbrukerne er det viktig at maten de spiser blir produsert på en god måte.
Hvorfor bør Fish First være et viktig satsningsområde for hele Cargill? – Jeg mener det er naturlig når man jobber med matproduksjon av fisk. Det handler om å prioritere produktet, både kvalitetsmessig med tanke på sluttproduktet, men også rent etisk. Det setter fokus på produktet vårt og minner oss på hva dette til syvende og sist handler om.

God fiskehelse gir klar gevinst

– Hvorfor setter du fisken først i det arbeidet du gjør? I fôrforsøkene vi gjør er det viktig at fisken har det godt, slik at vi kan måle hvordan fôret fungerer. Fiskevelferden og fiskens stressnivå påvirker kvaliteten på forskningsresultatene som vi kommer fram til. Hvis vi ikke ivaretar dette, kan vi ende opp med manglende eller feil resultater.
– Hvordan gjør du det, helt konkret? Fisk trenger best mulig miljøforhold. En del har vi ikke mulighet til å påvirke, slik som vær- og vindforhold. Ytre miljø slik som støy og forstyrrelser er viktig å minimere siden en stresset fisk har lett for å bli syk. Samtidig hjelper et riktig ernæringsmessig balansert fôr på en positiv måte. Vi har utviklet et stort spekter av produkter for å ivareta dette.
– Hva ville skjedd om du i ditt arbeid ikke prioriterte fiskehelse og fiskevelferd? – Hvis vi ikke prioriterte hadde vi ikke fått sammenliknbare resultater i forsøkene, og da hadde vi ikke oppnådd tillit i markedet. God fiskehelse og fiskevelferd gir mer realistiske og jevnere resultater.
– Hva er gevinstene av å prioritere fiskehelse og fiskevelferd? Du får blant annet en tryggere og mer robust fisk og produksjon. Vi tar ofte valg som koster litt på kort sikt, men som skal gi en god effekt i det lange løp. Derfor er det viktig å ikke la seg lokke av kortsiktig økonomisk gevinst.
– Hvorfor bør Fish First være et viktig satsingsområde for hele Cargill? Fish First gir oss et klart fokus som organisasjon. Det er lett å glemme at det er mange som jobber her som faktisk ikke noensinne ser en fisk i løpet av arbeidshverdagen sin. Samtidig er vi avhengige av at alle husker på hva dette til syvende og sist handler om. I Cargill er vi gode til å finne ut hva som er viktig rent biologisk for fisken, og oppskalere dette til en stor produksjon. Målet er å lage det beste fôret som skal gi den beste fisken. Da må vi gjøre de rette forsøkene på den rette måten.

Gir tillit i markedet

– Hvorfor setter du fisken først i arbeidet du gjør? Av to grunner, hovedsakelig et etisk og et annet økonomisk. Fra et etisk perspektiv gjør vi det rett og slett fordi vi bryr oss om fisken, og vi vil at dyret skal ha best mulig levekår.
Fra et økonomisk perspektiv er maskineriet nødt til å fungere bra hvis vi skal ha høy produktivitet. Du kan ikke forestille deg å kjøre fort i en bil som har ett dekk, eller dra ut på langtur hvis ikke bilen er godt nok vedlikehold. Vi «ber» fisken om å produsere verdifullt kjøtt til vårt forbruk, og om å gjøre det i et tempo som presser grensene. Da må vi sørge for å ta vare på fisken og velferden så godt vi kan.
– ... og hvordan gjør du det, spesifikt? Jeg jobber med innovasjon, og vi gjennomfører kontrollerte forsøk for å teste fiskens ytelse under forskjellige forhold. Vi må hele tiden sørge for å overvåke dyrevelferden og at den nye kunnskapen vi tilegner oss ikke påvirker fiskevelferden negativt. Hvis ny kunnskap forstyrrer disse faktorene, vil vi heller ikke benytte oss av den, men søke andre løsninger. Det er sjelden vi kommer i slike situasjoner, fordi fiskehelse og fiskevelferd går hånd i hånd med ytelsen.
– Hva ville skjedd hvis du ikke prioriterte fiskehelse og fiskevelferd i arbeidet ditt? Det ville sannsynligvis ført til at vi ville forringet ytelsen. Men enda viktigere er det at det ville stridd mot den vi er og det vi står for. Det gir ingen mening å tenke på hva som ville skje hvis vi ikke prioriterte fiskehelse og velferd, fordi det ganske enkelt ikke vil skje. Dette er hvem vi er og ønsker å være, både som et selskap og som enkeltpersoner. Cargill har for eksempel den samme tilnærmingen til arbeidsmiljøet, med en sterk sikkerhetskultur som sikter mot et arbeidsmiljø med «Zero Harm». Dette er et veldig ambisiøst mål for et selskap som vårt. Og hvert år forplikter hver ansatt seg til å sette sikkerhet over noe annet. Vi kan rett og slett ikke gjøre det vi gjør hvis vi ikke er trygge, og det gjelder i like stor grad for fisken.
– Hva er gevinstene med å prioritere fiskehelse og fiskevelferd, og for hvem? Alle har godt av å sette fisk først. Kundene produserer mer, fisken lever et mer anstendig liv, og vi kan fortsette å gjøre det vi gjør i visshet om at vi har gjort vårt beste for å sikre vårt bidrag til fiskevelferd og helse.
– Hvorfor skal Fish First være et viktig satsingsområde for hele Cargill? Forholdene husdyrene våre lever under er grunnleggende for å oppnå optimal fiskehelse og velferd, og kunder våre gjør sitt beste for å sikre ideelle forhold for dyrene. Til tross for det, må fisk gjennomgå og bekjempe noen utfordringer. For å bekjempe disse utfordringene trenger de spesifikke næringsstoffer. Cargill bidrar med disse næringsstoffene i fôret. Derfor har vi ansvar for å gjøre vårt ytterste for å forstå hva fisken trenger for å trives.

Et etisk og økonomisk ansvar

Ved å ivareta laksens ernæringsbehov sikres god fiskevelferd og høy produktivitet. Ved å alltid, og med stolthet, sette fisken først, skaper vi bedre resultater.

Fiskevelferd i fokus med Fish First | EWOS

Fish First

<a href="https://www.ewos.com/no/fish-first/god-fiskevelferd-er-loennsomt-for-alle">"God fiskevelferd er helt fundamentalt for en god produksjon, god bærekraft og god lønnsomhet"</a>

Terje Utne - Forskning

<a href="https://www.ewos.com/no/fish-first/finner-de-rette-loesningene">"Uten Fish First-filosofien ville vi risikert at produkt-utviklingen ensidig handlet om vekst og pris, i stedet for også å bidra til en sunn fisk som takler hverdagen"</a>

Ted Mollan - Innkjøp

<a href="https://www.ewos.com/no/fish-first/en-frisk-fisk-er-vinn-vinn-for-alle-parter">"Det som er best for fisken er også best for kunden"</a>

Synne Andersen - Produktutvikling

<a href="https://www.ewos.com/no/fish-first/god-fiskehelse-gir-klar-gevinst">"Det handler om å prioritere produktet, både kvalitetsmessig med tanke på sluttproduktet, men også rent etisk"</a>

Ketil Christensen - Digitalt

<a href="https://www.ewos.com/no/fish-first/gir-tillit-i-markedet">"Det er viktig å ikke la seg lokke av kortsiktig økonomisk gevinst"</a>

Jarle Ravndal - Feltforsøk

<a href="https://www.ewos.com/no/fish-first/et-etisk-og-oekonomisk-ansvar">"Vi har ansvar for å gjøre vårt ytterste for å forstå hva fisken trenger for å trives"</a>

Christian De Santis - Forskning

<a href="https://www.ewos.com/no/fish-first/matvaretrygghet-og-fiskevelferd-trumfer-alt">"Fiskehelse er en investering i fremtidig lønnsomhet og vekst for å bygge næringen videre"</a>

Hans Høie - Formulering

<a href="https://www.ewos.com/no/fish-first/med-fisken-som-arbeidsgiver">"Har du god fiskevelferd, vil alle de andre brikkene falle på plass”  </a>

Renate Kvingedal - Forskning

<a href="https://www.ewos.com/no/fish-first/god-velferd-gir-positive-ringvirkninger">"Fiskens ve og vel er førsteprioritet"</a>

Jo Nørstebø - Kundeutvikling

<a href="https://www.ewos.com/no/fish-first/fisken-skal-trives-ikke-bare-overleve">"Vi ønsker alle å gjøre vårt beste for fisken. Ikke bare har vi et moralsk og etisk ansvar for å prioritere fiskehelse og velferd. Det er også god butikk"</a>

Lindsay Pollock - Bærekraft

Vi setter fisken først i alt vi gjør

<h3>Kontakt din kundekonsulent for å lære mer om våre fôrkonsept til laks, eller på mail til Nina.Bruaas@cargill.com</h3>

EWOS laks team

Å fôre en fisk – hvor komplisert kan det være? Svaret er at det faktisk er ganske komplekst å sette sammen og produsere fôr til laks.

Fôr til oppdrettslaks | EWOS

Laks

Kontakt din kundekonsulent eller vårt ørret team for å lære mer om våre spesialtilpassede fôrkonsept til ørret.

EWOS ørret team

Oppdrett av ørret er en viktig del av oppdrettsnæringen i Norge, og etter laksen den arten med størst produksjonsvolum, med hovedsete i Vest-Norge.

Fôr til oppdrettsørret | EWOS

Ørret

Kontakt din kundekonsulent eller vårt settefisk team for å lære mer om våre fôrløsninger til settefisk.

EWOS settefisk team

EWOS settefiskfôr er et fôr som gir smolten et best mulig utgangspunkt for livet i sjøen.

Settefiskfôr til oppdrettsfisk | EWOS

Settefisk

<h3>For mer info om våre fôr og foringsanbefalinger til rognkjeks, last ned vår brosjyre <a rel="noopener" data-udi="umb://media/d379c3af1fae4d3db913b0183c2c67e6" href="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4015/ewos_lumpus-issuu-2.pdf" target="_blank" title="Ewos_Lumpus Issuu 2.pdf">EWOS LUMPUS</a> </h3>
 Ønsker du å lære mer om våre fôr til rensefisk, kontakt din kundekonsulent eller vårt EWOS Lumpus team.

EWOS LUMPUS team

Rensefisk har krav på like god velferd som laks og ørret. Cargill tilbyr fôrløsninger som er spesialtilpasset ernæringsbehovet til de ulike rensefiskartene.

Rensefiskfôr til oppdrettsfisk | EWOS

Rensefisk

Our range of products protect the fish through challenges encountered during its life. For the past 20 years we have achieved this by: 
<ul>
<li>using natural, sustainably sourced ingredients </li>
<li>understanding customers spesific needs </li>
<li>being the number one in supplying organic feed </li>
<li>providing the highest quality organic feed from our dedicated Scottish facility </li>
</ul>
 Contact your customer consultant to learn more about our organic feed solutions. 
 
Sjekk ut vår brosjyre om EWOS HARMONY <a rel="noopener" data-udi="umb://media/08c18b0bf6434e629b0fd8cf381d41e4" href="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/3901/ewos-harmony-brochure-a4_final.pdf" target="_blank" title="EWOS Harmony Brochure A4_FINAL.pdf">her</a>

EWOS HARMONY er markedsledende fiskefôr godkjent for økologisk lakseoppdrett. Vi utvikler foret med råvarer av høyeste kvalitet

Fiskefôr til økologisk oppdrettsfisk | EWOS

Økologisk

Økologiske fôr

Kvalitetssystemet vårt er basert på lover og forskrifter, kundekrav og interne Cargill krav. Fellesfunksjoner og alle våre fabrikker i Norge er sertifisert med fire internasjonalt anerkjente sertifiseringsordningene for kvalitet (ISO 9001); mattrygghet (ISO 22000); miljø (ISO 14001); og helse&amp;sikkerhet (ISO 45001). I tillegg er vi Global GAP sertifisert, som er standard for fôr til matproduserende dyr.
<h3> Våre sertifiseringer i Norge:</h3>
ISO 9001 – Kvalitetsstyring (<a rel="noopener" data-udi="umb://media/f779f4834f264a699876fc1c2afb42c7" href="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4072/iso-9001-valid-20240529-ewos-as.pdf" target="_blank" title="ISO 9001 Valid 20240529 EWOS AS.pdf">PDF</a>)
ISO 14001 - Miljøstyring (<a rel="noopener" data-udi="umb://media/f5110285ca0f4110bcae94caee11c1bd" href="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4073/iso-14001-valid-20220826-ewos-as.pdf" target="_blank" title="ISO 14001 Valid 20220826 EWOS AS.pdf">PDF</a>)
ISO 45001 - Arbeidsmiljø (<a rel="noopener" data-udi="umb://media/14d1c721110b4dd0a40e9ecf54a170bf" href="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4075/iso-45001-ewos-as-valid-20220826.pdf" target="_blank" title="ISO 45001 EWOS AS Valid 20220826.pdf">PDF</a>)
GlobalGAP - Global standard med fokus på trygt fôr, miljø og arbeidsmiljø (<a data-udi="umb://media/aa29dcd779c74aa6bf852903c2f7b519" href="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4096/globalgap-cfm-ewos-as-valid-20220616.pdf" title="GlobalGAP CFM EWOS AS Valid 20220616.pdf">PDF</a>)
ISO 22000 – Mattrygghet (<a rel="noopener" data-udi="umb://media/df290a6fdd464c8e974b6c39806b4324" href="https://ewoscmsmedia.cglcloud.in/media/4076/iso-22000-valid-20240529-ewos-as.pdf" target="_blank" title="ISO 22000 Valid 20240529 EWOS AS.pdf">PDF</a>)

Fôret vi leverer tilfredsstiller fiskens krav til ernæring og oppdretterens krav til ytelse, tilvekst, bærekraftsmål og trygg mat til forbrukeren.

Fiskefôr som sikrer mattrygghet og kvalitet | Ewos

Mattrygghet og kvalitet

I Norge tilbyr Cargill fôr til oppdrettsfisk, i hovedsak laks og ørret, under merkenavnet EWOS. Vi tilbyr en komplett produktmiks for alle typer situasjoner.

Bærekraftig fiskefôr - våre produkter | EWOS

Produkter og tjenester

Våre produkter og tjenester

Som ledende global leverandør av fiskefôr har EWOS et ansvar for å fremme ansvarlig råvarebruk. Vi setter fiskevelferd og fiskehelse i fokus.

Ørret

EWOS ørret team

Ståle Theimann

Harald Engevik

Stian Staven

Atle Moen