Gå til innholdet
Ewos logo
Søker lokale råvarer til fremtidens bærekraftige fiskefôr 
bærekraft|3/17/2021

Søker lokale råvarer til fremtidens bærekraftige fiskefôr 

Cargill tar del i et bredt havbrukspartnerskap som sikter mot å øke bruken av lokale, bærekraftige råvarer i fiskefôr. Målet er å få til storskalaproduksjon som kan redusere klimautslipp og skape rom for nye industrier og arbeidsplasser i Norge.

«Råvareløftet» er et partnerskap mellom Cargill, Bellona Foundation, Norges sjømatforbund, Aker Biomarine, BioMar, CalanusHordafor, Skretting og Mowi. 

 – Formålet med råvareløftet er å få oppskalert produksjon av nye bærekraftige råvarer som fungerer i fiskefôr. Disse råvarene er som regel dyrere enn dagens løsninger, og det er ofte finansieringen av produksjonen som setter en stopper for utviklingen. Noe av hensikten med å koble på eksterne tredjeparter som Bellona og andre miljøer, er å rette et kritisk blikk på hvilke råvarer det faktisk er grunnlag for å gå videre med, sier Ted Andreas Mollan som er Cargills representant i samarbeidet. 

Identifisere råvarer 
Å lage bærekraftig fiskefôr er komplisert og innebærer mer enn å inkludere en bærekraftig ingrediens i fôret og håpe at fisken vokser og holder seg frisk og sunn. Mollan peker på at det er mange organisasjoner med engasjement i havbruksnæringen som lanserer alternative råvarer som bærekraftige løsninger for oppdrettsnæringen. Men når fôrprodusentene dykker ned i det, viser det seg at det ikke fungerer godt nok.  

– Å teste nye råvarer i produktene våre vil være en del av vår rolle. Vår, og de andre samarbeidspartnernes jobb, er å gi Bellona innspill om råvarer vi har identifisert som realistiske å satse på i stor skala, og hvilke vi anser som mindre realistiske. Bellona skal så, sammen med andre fagmiljøer, sette dette sammen til en «state of the art»-rapport. Med basis i denne rapporten, skal Bellona jobbe inn mot politiske miljøer for å få på plass støtteordninger som kan realisere noen prosjekter, sier Mollan. 

Må fungere i stor skala 
Det finnes mange bedrifter som jobber med å bringe nye råvarer til torgs, men uten solid dokumentasjon på at det fungerer i stor skala, er det vanskelig å få finansiering til å bygge en fabrikk og skalere opp. Oppdretterne er i mange tilfeller ikke lystne på å betale mer for fôret og derfor må produksjonen skaleres opp for å få ned enhetskostnaden. For at noen skal ta risikoen med å satse på storskalaproduksjon kreves det incentivordninger, ikke bare som støtte til dem som produserer produktene, men også for oppdretterne som i siste instans skal bruke det, mener Mollan.   

– I dag har vi grønne konsesjonsordninger som stiller krav til rømming og lakselus. Et kriterium for å få opp bruken av bærekraftig fôr kan være å utlyse konsesjoner som forplikter oppdretterne til å bruke fôr med bærekraftige ingredienser. Vi ønsker å få på plass støtteordninger for å trekke bransjen i riktig retning. Vi har ikke kapasitet til å sponse råvarene alene, sier han. 

Skape lokale arbeidsplasser 
Partnerskapet har også et sterkt ønske om å bli mindre avhengig av enkeltråvarer og råvarer som produseres langt unna. Å etablere en bærekraftig og konkurransedyktig industri som kan skape arbeidsplasser i Norge, kan være et godt alternativ, ikke minst med tanke på å redusere CO2-utslipp.  

 – Klimaet vårt setter begrensninger for hva vi kan dyrke, men vi har store havområder med uutnyttede ressurser. Vi er med på en del prosjekter der vi identifiserer nye, bærekraftige marine råvarer. Vi må finne ut hva som er våre fortrinn ved å produsere i Norge, hvordan vi kan gjøre det bedre og billigere enn i utlandet, og hvordan vi kan redusere utslippene av klimagasser gjennom hele prosessen. Bellona kan komme inn og belyse de positive, negative og realistiske sidene ved alternativene, og organisasjonen skal ha ros for at de jobber med å få på plass løsninger her, sier Mollan. 

Dele

Relaterte artikler