Figur 1: Lepeophtheirus salmonis livssyklus

 

Lakselus, L. salmonis Krøyer, er en ekstremt spesialisert parasitt som bare angriper laksefisk. Den er gjennom de fastsittende stadiene (figur 1) i svært nær kontakt med vertsfiskens immunforsvar. Styrking av laksens immunrespons med nukleotider reduserer påslag av lus og kan være med å forhindre utvikling av resistente lakseluspopulasjoner. I smitteforsøk hvor fisk er fôret med EWOS boost reduseres påslag av lus vesentlig sammenlignet med kontrollgruppe. Effekten er enda større etter en badbehandling.

 

Når lusa skyter inn festeorganet sitt sprøyter den samtidig inn et sement-lignende stoff som utgjør et anker hvor lusa henger festet gjennom de fire fastsittende stadiene (figur 2). Fordelen med denne forankringen er at den er inne i fisken og derfor er svært solid, bakdelen er at lusa utløser en sterk respons i fiskens immunforsvar. I en slik situasjon vil normalt betennelsesceller i fisken strømme til stedet hvor lusen er festet for å fjerne den. For å møte denne responsen frigjør lusa en rekke laksespesifikke immunhemmende stoffer som sammen stanser den betennelsesreaksjonen andre fiskearter viser ved påslag av lakselus. Den kan nå holde seg festet å gjennomgå skallskifter uten at fiskens immunforsvar tar livet av den.

 

Figur 2: Fastsittende chalimusstadium av L. salmonis festet til en gjellelamelle på atlantisk laks. For å unngå en kraftig immunrespons må L. salmonis frigjøre en rekke immunhemmende forbindelser i det området der den er forankret til verten.

 

Frisk fisk motstår lusepåslag best
Laksens helsestatus vil påvirke i hvor stor grad lusa klarer å påvirke fiskens immunforsvar. Frisk fisk med god ernæringsstatus har et aktivt immunforsvar og blir mindre påvirket av lusens immundempende forbindelser. Resultatet ser en ofte i merd med innslag av svimer-fisk; svekket fisk har mer lus enn fisk som spiser godt og er ved god helse.

Styrking av fiskens immunforsvar vil kunne redusere påslag av lus, våre forsøk viser at fisk i stressituasjoner vil ha ekstra stor effekt av dette. Nukleotider er essensielle for all celledeling og kan være en begrensende faktor for effektivitet i immunforsvaret. Immunceller kan ikke danne sine egne nukleotider fra aminosyrer. Å tilsette ekstra nukleotider i fôr har gjennom en rekke forsøk vist å gi økt motstand mot både bakteriesykdommer, virussykdommer og parasitter som lus. Forklaringen på dette er at med ekstra tilskudd av nukleotider får en økt ytelse i vev hvor det kreves hurtig celledeling, slik som ved produksjon av immunceller for å møte en infeksjon.

 

Ikke hvilke nukleotider som helst
EWOS boost er en helt spesifikk formulering av nukleotider som ikke finnes i noe annet produkt. En spesialutviklet prosessering gir nukleotider som tas lett opp av fisken og har høy biotilgjengelighet. En helt spesiell renseprosess sikrer at nuklotidene blir raskt absorbert fra tarmen, tas opp i blodet og transporteres til de vev og organer hvor nye celler skal dannes. En spesifikk effekt av EWOS boost er at egenskaper i fisken slimlag endres. I tillegg til høyere tetthet av slimceller i fiskens hud gir boost økt innhold av protein i slimlaget, resultatet er at det blir vanskeligere for lusa å feste seg (Figur 3).

 

Figur 3: Økt slimcelletetthet i atlantisk laks fôret med EWOS boost sammenlignet med laks fôret med kontrollfôr.

 

 

EWOS boost for bedre kontroll med lusepåslag
En spesifikk effekt av EWOS boost er at egenskaper i fisken slimlag endres. I tillegg til høyere tetthet av slimceller i fiskens hud gir EWOS boost økt innhold av protein i slimlaget, resultatet er at det blir vanskeligere for lusa å feste seg.
Tilbakemeldinger fra oppdrettere viser at ved bruk av EWOS boost gjennom perioder med mye lus reduseres påslag og dermed behov for avlusning. Kontrollerte forsøk bekrefter at dette stemmer. I forsøk med bruk av EWOS boost 3 uker før smitte ble resultatet en reduksjon i fastsittende lus på 38% (figur 3). I tilsvarende forsøk hvor fisken ble utsatt for badbehandling var reduksjon i antall fastsittende lus på hele 53% (figur 4).

 

 

Figur 4: Atlantisk laks (80 stk), snittvekt 700 gram, ble delt i to grupper og fôret EWOS boost eller kontrolldiett i tre uker. All fisk ble merket og slått sammen før smitte med et bestemt antall kopepoditter (lakselusens infektive stadium). Begge gruppene ble fôret kontrollfôr etter smitte. Lusetelling sju dager etter smitte. Resultatet viser en signifikant reduksjon i antall lus med størst effekt på fastsittende chalimusstadie III-IV (38 prosent).

 

Figur 5: Atlantisk laks (40 stk), fôret tre uker med EWOS boost eller kontrolldiett, ble behandlet med Excis og deretter re-infisert med lus, etter samme protokoll som beskrevet over, sju dager etter behandling. Resultatet viste en signifikant reduksjon i fastsittende lus på fisken med >50 prosent reduksjon i fastsittende lus.

 

 

Planlegg fôring før badbehandling
Med økende grad av resistens mot tilgjengelige avlusningsmidler må en forvente at en del lus vil overleve behandlinger. Bruk av EWOS boost i fôret styrker fiskens evne til å bekjempe disse lusene, i tillegg til nye luselarver som prøver å slå seg ned på fisken . EWOS anbefaler at fisk fôres med EWOS boost minst tre uker før og fem uker etter badbehandling for maksimal effekt.