Nyheter

En blindtest er en blindtest. På Lønningdal kjenner de ikke sammensetningen av innholdet i fôret som kommer kodet i småsekker til anlegget. Her setter Aage Melstveit tungespissen i en smaksprøve kodet 9253. Ingenting å si på smaken, men det store spørsmålet er om lakseyngelen er av samme mening.

– Tapt tilvekst i startfôringen tar du aldri igjen. Underernæring og mangler vil sette sine spor, sier stasjonsbestyrer Aage Melstveit: – Det er i laksens første leveår at grunnlaget legges. Derfor betrakter vi startfôret som det mest prestisjetunge av fôrvariantene.

Vi er i Lønningdal i Os kommune utenfor Bergen. I vakre omgivelser ligger EWOS - eller riktigere – en av EWOS Innovation sine forskningsstasjoner. Her tester EWOS ut det biologiske potensialet i nye fôrresepter på start- og vekstfôret.

Laksens liv handler også om en god oppvekst og barndom. Det kan i naturen være strevsomt å bli overlatt til seg selv i svært ung alder. Evnen til å overleve, finne føde, unngå farer og vokse tilstrekkelig for å være i stand til å komme seg ut i rom sjø og bli voksen, er et livsløp som krever sitt. Noen klarer seg, andre ikke. Men laksen er en tøff skapning, det vet vi.

RIVENDE UTVIKLING
På EWOS Innovation sin avdeling i Lønningdal kopierer en så langt det er mulig laksens naturlige liv. Men her har yngelen en langt tryggere tilværelse, rikelig med mat og beskyttet i kar, svømmer de hvileløst i ring og venter på føde. Og selv om den knøttlille fisken har hovedrollen som testdyr og gjenstand for ulike fôrresepter som også kan medføre stress, så er den i trygge og kontrollerte omgivelser, mener stasjonsbestyrer Aage Melstveit. Han har drevet med utvikling av fôr i 30 år, og vært med på mange nyvinninger.

Aage Melstveit og drifts- og forsøksleder Tom Olsen er i forsøkshallen, et lokale fullt av kar og installasjoner. Her prøves det meste ut.

– Vi må følge godt med i timen, for i denne bransjen er det en rivende teknologisk utvikling. På forsøksstasjonen her i Lønningdal har vi som oppgave å teste hypoteser og konkrete virkninger på ulike kvaliteter av start- og vekstfôret til EWOS, opplyser Melstveit. En tett dialog med kunder og produksjonen til EWOS er helt avgjørende for at dette arbeidet skal bli mest mulig målrettet.

Forsøksfôret kommer kodet i små sekker fra EWOS’ teknologisenter i Dirdal, hvor det er utviklet og fremstilt.

– Vi som utfører de biologiske testene aner ingenting om sammensetningen i fôret eller hvilken forventet virkning forskerne mener innholdet i sekken skal ha. Dette er for oss en blindtest hvor vi observerer, beskriver og rapporterer tilbake slik at tilpasninger kan gjøres før fôret godkjennes for kommersielt bruk. Vi som driver med testingen har ingen mulighet til fysisk å påvirke forsøksfôret, forklarer Melstveit.  En annen viktig faktor som er med på å påvirke fôrkvaliteten er, i følge Melstveit og Olsen, vannmiljøet, som kan skifte raskt og mye.

– Vi jobber kontinuerlig for å stabilisere vannkvaliteten når det for eksempel gjelder mengde av CO2 og oksygennivået i karene, skyter Olsen inn: – For mye CO2 i vannet kan endre pH-verdier i vannet og i verste fall føre til pH-dropp i blodet på fisken. Han viser til en spesiell, men enkel innretning på toppen av karet. Denne reduserer nivået av CO2 i vannet ved utlufting, og gir samtidig ekstra sirkulasjon i karet.

– Jeg tror mange oppdrettere av settefisk ikke i tilstrekkelig grad er oppmerksom på hvor viktig vann av god kvalitet egentlig er, understreker Tom Olsen.

KVALITET OG RÅVARER
Etter hvert som ny kunnskap omkring effektivt fôr og fôring forskes frem, er det stadig nye parametre en fôrprodusent ønsker å ta hensyn til i sin fremstilling.

– Selvsagt er det viktig at fisken får jevn tilgang på rett sammensatt fôr, derfor må fôrets beskaffenhet også være slik at det fungerer i utfôringssystemet; at den ekstruderte pelleten ikke knuses og blir til støv på grunn av kraften i utblåsingen. At foret ikke er hygroskopisk, det vil si at det trekker til seg fuktighet fra omgivelsene og blir mykt og klebrig. Fôret skal fungere i praktisk drift, forklarer Melstveit og Olsen.

Utprøving og evaluering av råvarer i fôret er en viktig del av oppgavene i Lønningdal. I et slikt arbeid handler det om å teste ut hvor grensene går. Det måles, beregnes og vurderes i forhold til tilvekst og dødelighet. Evnen til å forkaste det som ikke funger, er også en godt utviklet kompetanse ved stasjonen i Lønningdal, mener de to.

En fôrutvikler har i dag et stort spekter av aktuelle råvarer som de ønsker å teste ut. Forskningen finner stadig nye alternative og godt fungerende næringskilder.

Effektive proteinrike råvarer og fettråvarer som gir et tilpasset energitilskudd i et fôr , og som gir et høyt fôrinntak, er mål fôrprodusenten arbeider etter. Da må de ulike råvarer spille på lag slik at en oppnår et fullverdig fôr.

– Vi streber alltid mot det perfekte, men det er ressurskrevende og det tar nødvendigvis noe tid. Men i EWOS er vi godt rustet med dyktige fagfolk og forskere som driver oss fremover i bedre forståelse av fiskens livssyklus og hva den behøver for å oppnå den høyeste kvalitet. Det mener jeg er vår styrke, avslutter stasjonsbestyreren i Lønningdal