Tirsdag 14. januar arrangerte EWOS møte for ørretoppdrettere i Bergen. Over 70 personer var samlet på hotell Augustin til et variert program hvor avl og genetikk, fôring, PD samt markedet for ørret ble grundig diskutert.
Tor Egil Skår var møteleder og åpnet med å gratulere settefiskveteran Bernt Kåre Sangolt fra Austefjorden Smolt med 60 årsdagen og overrekke blomster og gave fra EWOS. I følge Bernt Kåre selv så holder han seg ung og sterk med å bære fôrsekker fra EWOS, og har ikke behov for å besøke noe treningssenter.

Genetikk

Aqua Gen og Eivind Isdal åpnet det faglige programmet med en gjennomgang av sitt avlsprogram for ørret. Aqua Gen har hatt et familieprogram for ørretrogn siden 1972 og pr i dag utgjør ørretrogn 10 % av rogna de selger. Tilvekst i sjø er viktigste egenskap det avles på, men også blankhet i skinn, muskelfarge og sykdomsresistens vektes når avlsfisk tas ut.
Arbeidet med QTL-rogn for ørret ble også diskutert, det arbeides med å få fram gode produkter også i denne gruppen. 
Aqua Gen er alene om å ha et avlsprogram for ørret. At det er interesse for temaet var tydelig ut fra spørsmål fra salen. Det ble blant annet spurt om den vekting av egenskaper som gjøres har gitt en bedre fisk eller om egenskaper som er viktige for et godt sluttprodukt, som skinn- og muskelfarge, har gått på bekostning av ørreten sin robusthet under produksjon.

Rett fôr til rett tid

Det spørsmålet ble et videre tema for Ståle Theimann fra EWOS, som holdt neste innlegg. Han fortalte om produksjon og fôring av ørret i sjø. I dag produseres det mellom 70.000 og 80.000 tonn ørret i Norge.  Ståle beskrev ulike strategier for fôring av ørret og hvordan disse skiller seg fra fôring av laks og la spesielt vekt på hvor viktig det er å følge med på ørretens adferd under produksjonen. Ørreten er glupsk, og ukritisk fôring kan raskt gi en unødig høy fôrfaktor. Han beskrev også EWOS sitt ørretfôr, EWOS Silva, som imøtekommer de problemer en av og til ser med fettgulping; rett fôr til rett tid gjelder også for ørret.
Som avslutning gav Ståle anbefalinger for bruk av helsefôr til ørret, spesielt i forhold til lus og PD. Kombinasjonen EWOS robust og leppefisk har vist seg å gi jevnt lave lusetall i merder med ørret. At leppefisk plukker lus av ørret kunne vi selv se da det ble vist film fra en av merdene til Lerøy. Her plukket rensefisken lus av ørreten som gikk rundt kinataren i merden. Også fra salen ble det meldt om at leppefisk gjør jobben sin i ørretproduksjon; med reine nøter og innblanding av 5-6 % leppefisk av god kvalitet som nøkkelfaktorer.

Ørret og PD

Ørret som mulig reservoar for PD-smitte har vært et tema gjennom det siste året, og Dag Knappskog fra MSD, tidligere Intervet, bekreftet at ørret kan smitte laks. I forsøk med cohabitant smitte, hvor syk fisk settes i samme kar som frisk fisk, har MSD vist at ørret kan overføre PD-smitte både til andre ørret og til laks. Også han trakk fram ørreten som en mer robust fisk enn laks; i smitteforsøk må man for enkelte sykdommer ha høyere doser av virus eller bakterier for å gjøre fisken syk enn det en må med laks. Det gjelder også for PD hvor laks smittes lettere enn ørret.

«Pinner» og marked for ørret

Seminaret ble avsluttet med to innlegg fra Firda Sjøfarmer. Først Torbjørn Øvrebotten fra settefiskanlegget Botnane som er et påvekstanlegg i ferskvann. Her tar de inn fisk fra 4-10 gram som ales opp til de er klare for utsett. Botnane har prøvd ut SuperSmolt med tanke på å redusere problemet med ørret som utvikles til det en kaller pinner, dvs fisk som ikke tar til seg fôr etter utsett og dermed heller ikke vokser. Det var ikke mulig å trekke noen konklusjoner ut fra dette forsøket, ingen forskjeller utpekte seg mellom SuperSmolt-gruppen og kontrollgruppen. Også andre enn Firda kunne rapportere at de hadde lignende erfaringer. At det er vanskelig å måle endringer i ATPase-nivå i fisken gjør det også vanskelig og måle effekt av tiltak som skal gjøre fisken klar for overgang til sjøvann.

At «pinner» er et problem i ørretoppdrett kom fram både ut fra spørsmål under presentasjonene og diskusjon i pausene.  Det er en problemstilling som koster penger i form av mindre fisk til slakt og det gir ekstra arbeid med sortering.
Carl-Erik Arnesen, adm.dir, forsker, luseteller og «altmuligmann» i Firda var siste foredragsholder; han hadde takket ja til å fortelle om markedet for ørret. I følge ham selv hadde hans ATPase-nivå steget kraftig i løpet av dagen, ettersom de tema han hadde planlagt å snakke om ble godt dekket av innlegg før ham. Likevel gav han oss en god oversikt over hvor markedet for ørret er størst og hvilke krav kundene setter til produktet.
Russland er pr i dag det største markedet for ørret, hele 50 % av norsk produksjon eksporteres til dette markedet. Russland er et komplisert land å jobbe mot som eksportør ettersom de gjøres direkte kontroller av produksjonsenheter fra russiske veterinærmyndigheter. Vanlig praksis fra andre importørland er at norske myndigheter utfører revisjoner og tilsyn og at importørlandet gjør revisjoner av det norske kontrollsystemet.

Japan er fortsatt et viktig marked for ørret, mens import til Kina er redusert etter at Kinesiske myndigheter reagerte på at Nobels fredspris i 2010 ble tildelt Liu Xiaobo.
Norsk Sjømatråd, tidligere Eksportutvalget for fisk, har opprettet en ny bransjestandard for ørret. Fisk produsert etter denne sertifiseringen vil kunne selges som «Fjord Ørret» eller «Fjord Trout». Dette skal gi konsumentene en garanti for god og stabil kvalitet på produktet. Hovedintensjonen med denne merkevaren å øke interessen for norsk ørret også i andre markeder enn Russland.

Tilbakemeldingene under og etter møtet var svært gode, det er helt klart et behov for samlinger og møteplasser for ørretprodusenter.  Med synkende laksepriser vil erfaringsmessig interessen for ørretproduksjon øke, vi ser fram til flere seminarer med enda flere dyktige produsenter av ørret.