Nyheter

Voss Klekkeri er nå ferdig med utvidelsen som gir en vesentlig økning i produksjonen av smolt fra den tradisjonsrike villaks-stammen i Vosso.

-Dette er et svært viktig steg i arbeidet med å gjøre denne viktige bestanden bærekraftig igjen, sier styremedlem Rolf Abrahamsen i Voss Klekkeri i forbindelse med at det nye tilbygget på klekkeriet ble offisielt åpnet torsdag 26. juni.    

Det nye tilbygget ved Voss Klekkeri er en viktig del av det omfattende 5års-prosjektet som skal få storlaksen tilbake i tradisjonsrike Vosso. Dette prosjektet, som ble lansert i juni i fjor, er unikt i både norsk og internasjonal sammenheng. Oppdrettsfirma og villfisk-interesser gjør felles sak for Vosso-laksen der en kobler kompetanse fra oppdrett, forskning og elveeiernes kutiverings- og lokalkunnskap.

Stor kapasitetsøkning

Det nye tilbygget ved Voss Klekkeri, som ligger bare noen kilomenter fra selve Vossevangen, gir nå mulighet til å startfòre inntil 500 000 yngel i året og fòre opp inntil 250 000 stk til 5 grams størrelse. Dette er en vesentlig utvidelse av dagens kapasitet, og gir dermed prosjektet større muligheter for å lykkes.

-Det å gjenskape Vossalaksen til å bli en bærekraftig villaks-stamme, er en krevende utfordring. Vi vil ikke vite hvor godt vi lykkes før tidligst om et par år. Men en av de viktigste forutsetningene for å kunne skape gode resultater er nå på plass med denne klekkeri-utvidelsen, sier Rolf Abrahamsen.

Styremedlemet for det tradisjonsrike klekkeriet som har vært i virksomhet siden 1990, er like stolt over nybygget som han er spent på de kommende resultatene. Sammen med Cato Lyngøy som er styreleder for samarbeidsprosjektet Vossolauget, ser han frem til hva 5-års prosjektet vil kunne resultere i.

Yngelen som skal klekkes ved Voss klekkeri blir som settefisk på 5 gram fraktet til eget merdanlegg i Evanger-vannet hvor den vokser seg til sjøklar smolt over vinteren. Deretter slepes den ut i spesialtank gjennom det lange fjordstrekket fra Bolstad og ut i åpent hav. Forskning i Vosso har vist at 1-3 prosent av smolten som slippes ut i ytre kystfarvann vil komme tilbake til elven. Det er i tilfelle lovende resultater som er i overensstemmelse med normale tilbakevandringstall for laks. Dette gir oss et berettiget håp om å få bestanden av Vossolaks tilbake til opprinnelig styrke.

-Lykkes man med prosjektet vil dette kunne ha betydning for langt flere enn elveeierene, det lokale næringslivet og de mange villaks-entusiastene til Vossolaksen. Dette vil også kunne være et viktig foregangseksempel på hvordan oppdrettsnæringen kan samarbeide med ulike elveeierlag og lokale næringsinteresser for å skape felles regional verdiskaping, konkluderer Abrahamsen og Lyngøy.

Omfattende kunnskap

-Oppdrettsnæringen sitter på en omfattende kunnskap som vi mer enn gjerne deler med villlaks-interessentene. Vi som oppdrettere er opptatt av at dette tiltaket også skal bidra til ytterligere innsikt i trusselfaktorene for smolten på dens vei fra elva, ut i havet og tilbake som voksen storlaks, påpeker Cato Lyngøy.

En håndfull nøkkelfirma fra det lokale og regionale næringslivet har også engasjert seg i det unike prosjektet. På bidragslisten står blant annet både BKK, Voss Sparebank og Sparebanken Vest som alle har bidratt med viktige pengebeløp i 10-millioners prosjektet. 

EWOS er blant nøkkelspillerne i samarbeidsprosjektet Vossolauget, og bidrar både med penger og kompetanse for å hjelpe til med å få Vossolaksen bærekraftig igjen.

Kort om Vossolaksen

Norge har en fjerdedel av verdens gjenlevende bestander av atlantisk laks. Vossolaksen er verdens mest storvokste atlantiske laks, og har et internasjonalt renommé som verdens største villaks. De såkalte "lakselordene" startet sin valfart til Vestlandet og spesielt til
Vossovassdraget for over 100 år siden. Det ble bygget opp en egen kultur som både omfattet fangst med sittenøter i fjordsystemet og stangfiske i elvene. På siste halvdel av 1980-tallet opplevde Vossolaksen kraftig bestandsreduksjon og den kollapset på begynnelsen av 1990-tallet. Laksen var nær utryddelse, men ble reddet takket være at en sikret rogn som ble lagt inn genbanken i Eidfjord.