>> Seniorrådgiver i Mattilsynet, Christine Børnes

 

Formålet med luseforskriften er å redusere forekomsten av lus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i frittlevende bestander minimaliseres, samt å redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus. Men Christine Børnes ved Mattilsynets hovedkontor er klar i sin tale: -Villfisken har førsteprioritet

- Oppdrettsfisken i merdene tåler godt å ha mer enn tre bevegelige lus på kroppen. Men med den mengden laks som til enhver tid står i sjøen, må antall lus per fisk holdes på et minimum for at smittepresset mot villfisken skal være så lavt som mulig, sier Børnes.

Argumentet om at dersom lusepresset er lavt i perioden når villsmolten skal vandre ut, så kan en slippe opp og tolerere mer lus resten av året, bryter med formålet i luseforskriften.

 

- Man må også ta hensyn til sjøøretten som til enhver tid er i de kystnære områdene, sier Børnes. Seniorrådgiveren tror ikke det er mulig å redusere lusenivået i løpet av kort tid. Lusebekjempelsen tar tid. Det finnes ingen enkle og raske løsninger. Det gjelder å finne løsninger som gir færrest mulig behandlinger og samtidig minst mulig lus. Koordinert avlusing er avgjørende for å få til dette.

 

 

Kunnskapsstøtte
Mattilsynets regelverkavdeling setter ikke lusegrensene ut fra eget forgodtbefinnende.

- Vi rådfører oss med de institusjoner som staten har oppnevnt som kunnskapsstøtte for forvaltningen. For lakselus er det Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet (VI) vi støtter oss til, mens vi på mattrygghetssiden forholder oss til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), forteller Børnes.

 

Lover og forskrifter utarbeides av regelverksavdelingen i Mattilsynet, og vedtas av departementet. Det er imidlertid tilsynsavdelingen som følger opp ute i felt og ser til at regelveket overholdes og fungerer etter intensjonen. Distriktskontorene
har ansvar for det praktiske tilsynet ved anleggene og tilsynet utøves her i hovedsak av fiskehelsebiologer og veterinærer.

 

 

Risikobasert tilsyn
Men hvem er det som får besøk og må vise fram fisken sin?
- Tilsyn er risikobasert, det vil si at vi fører tilsyn med de anleggene der det er størst sannsynlighet for regelbrudd, eller der konsekvensene av regelbrudd er størst. Vi har flere kriterier for utvelgelse av lokaliteter som skal prioriteres for lusetelling, sier Børnes.

 

Ikke alt tilsyn skjer på merdkanten. En stor del av arbeidet kommer under det som i Mattilsynets korridorer omtales som ”tilsyn uten støvler”. Mattilsynet har tilgang til oppdretternes driftsplaner og egne innrapporteringer av lusetall, avlusninger, resultat av avlusninger og valg av behandlingmiddel gjennom databasen MATS. Med dette verktøyet kan tilsynsavdelingen danne seg et godt bilde på hvem som følger boka og hvem som kanskje trenger et besøk.

- En oppdretter som velger å ikke følge anbefalingene i Forskriftsveilederen for lakselus, ikke rapporterer inn lusetall til rett tid og velger å stå utenfor fiskehelsenettverkene vil ha høyere prioritet enn en som i driftsplanen sin har lagt en god strategi, bruker leppefisk når det er mulig og velger de avlusningsmidler som er avtalt for den sonen han tilhører, forklarer Børnes.

- Ut fra slike kriterier velger vi ut hvor vi skal legge tilsynsbesøk. Selv om vi har vært på tilsyn på en lokalitet én gang, kommer vi igjen dersom vi mener det er behov for det. Seniorrådgiverens budskap er ikke til å misforstå.

 

 

Velger samarbeid foran detaljstyring
Mattilsynet styrer tidspunktet for de felles vinter og våravlusningene gjennom regelverk, men ikke valg av avlusningsmiddel.

-Per i dag har vi ikke konkrete planer om å styre hvilke lusemidler som skal benyttes fordi det ikke er hensiktsmessig. Dersom anbefalingene i Forskriftsveilederen for lakselus og andre plandokument blir fulgt, er det heller ikke behov for det, forklarer seniorrådgiver ved Mattilsynets regionkontor i Bergen, Martin Binde.

 

 >> Seniorrådgiver i Mattilsynet, Martin Binde

 

Binde sier videre at Mattilsynet liker de initiativene som næringen selv har tatt for å koordinere behandlingstidspunkt og regulere bruk av lusemidler.

-Dersom oppdretterne klarer å enes om gode veiledere som samsvarer med målene i forskriftene og ikke minst følge dem opp, kan vi fra Mattilsynet drive tilsyn etter disse. Vi unngår da et regelverk som er svært detaljert, og ikke like hensiktsmessig for alle.

Det beste for både Mattilsynet og næringen er en proaktiv holdning fra oppdretterne selv, slik unngår vi at myndighetene må stå med hevet pekefinger til enhver tid.