Vi var med Carl-Erik Arnesen i Firda Sjøfarmer en helt vanlig dag på jobben.
Det gikk i hundreogti fra morgen til kveld.

 

 

 

 

GULEN: Han er direktør i et halvt dusin selskaper. Han sitter i styret til en rekke råd og utvalg innen havbruk. Han er forsker og sauebonde, reiser verden rundt og Vestlandet på langs. Og han er fembarnsfar. Tidsklemmen eksisterer ikke for Carl-Erik Arnesen (53)!

 

– Heldigvis er min kone forlengst vaksinert mot all jobbingen min, sier Firda-direktøren.  – Det ble hun da jeg pendlet i to år til Canadas vestkyst, og hun skulle ut i jobb igjen etter åtte år hjemme med fire små barn. Det er torsdag, og vi møter ham i Eivindvik i Gulen sammen med Svetlana Ermishkina. Hun representerer Atlant-Pacific, en av Russlands største fiskeimportører, og har tatt turen fra Moskva for å sjekke at alt er på stell hos firmaet som hun hvert år kjøper mange tusen tonn laks og ørret fra.

 

Satser på spot
Firda skiller seg ut fra mange andre eksportører ved at det ikke er EU-landene som er hovedmarkedet. 90 prosent av eksporten går til Kina, Japan og ikke minst: Russland.

–Vi satser på spot-markedet, og hver uke er det samme prosedyre. Vi sender ut melding torsdag om hva vi kan tilby av mengde og størrelse, mens fredag er den store salgsdagen med budkrig fra morgen til kveld. Kiloprisen på laks og ørret kan svinge flere kroner fra uke til uke, og Carl-Erik stortrives med pokerspillet og forhandlingene mellom kjøper og selger hver fredag. Selv om han og Svetlana er verdens beste venner, ryker de i tottene på hverandre denne ene gangen i uken.

 

– He is the best man in fish-trading, sier Svetlana og forteller om utmerket service og gode produkter. Pluss at han gjør det lille ekstra, som å hjelpe til hvis et av de russiske vogntogene får problemer. – Men fredag, da kan vi bli fiender! – Ja, helt til vi har blitt enige om prisen, legger Carl-Erik lattermildt til.

 

Omreisende hovedkontor
Mange forbinder Firda-konsernet med gründeren Ola Braanaas som eier hundre prosent. Men det er Carl-Erik som til daglig styrer butikken. Eller butikkene, rettere sagt. Han er administrerende direktør i holdingselskapet Firda Eiendom, samt i alle fem underselskapene. Forretningsvirksomheten har adresse Byrknesøy, men hovedkontoret er der direktøren til enhver tid befinner seg. I bil, båt, på en ferge eller en lokalitet. PC og iPhone er hans viktigste arbeidsredskaper, og han bruker dem flittig. Mannen har trådløst internett i bilen.

 

 

– Jeg har inngått salgsavtaler verdt 7-800.000 kroner ved hjelp av SMS. Men slike avtaler blir selvsagt skriftlig bekreftet etterpå.

Torsdag skal egentlig være relativt rolig, men telefonen til Firdadirektøren ringer konstant. Selv om budrunden for neste ukes fiskeleveranser først starter i morgen, er det noen som prøver seg allerede. Det er et godt tegn for Carl-Erik, og standardsvaret lyder: – Sorry! Du må ringe i morgen. Men vær forberedt på én ting: Prisen skal opp!

 

Verdens største brukthandler Carl-Erik studerte biologi i sin ungdom, men karrieren startet allerede som 16-åring.

 – Da fikk jeg sommerjobb som hestegjeter og oppsynsmann på Hardangervidda. Der tilbrakte jeg to måneder i syv somre. Mens mine venner på syttitallet reiste på interrail, gikk jeg alene rundt i fjellheimen. Jobben innebar også en del fiskestell i ferskvann – og interessen var tent.

 

I dag kan han vise til 30 års erfaring fra havbruksnæringen, helt fra han i 1982 begynte hos MOWI på Sotra utenfor Bergen. Senere ble det fem år i Saga Seafood før krakket i oppdrettsnæringen kom på begynnelsen av 1990-tallet. Da fikk han jobb hos DnB selskapet Fiskeriutvikling som blant annet tok seg av konkursbo fra havbruksnæringen.

 

– Jeg var verdens største brukthandler innen oppdrett med tonnevis av utstyr på lager, sier Carl-Erik som på denne tiden for første gang møtte Ola Braanaas. – Ola kom til Bergen for å kjøpe brukt og billig. Han trodde han skulle gjøre et varp, men dro nordover igjen fly forbannet, humrer Carl-Erik.

 

Unik leder
Vi konfronterer Ola Braanaas med episoden som han husker godt.
– Jeg trodde jeg skulle dra hjem igjen med en billig sorteringsmaskin, men Carl-Erik var ikke til å rikke. Han var så sta at jeg ble skikkelig forbannet, men senere fikk vi et hyggelig forretningsforhold. Da Firda i 1998 trengte en ny administrerende direktør, sto han øverst på ønskelisten, sier Braanaas, som karakteriserer Arnesen som en unik leder med enorm arbeidskapasitet.

– Han har også stor faglig innsikt i biologisk produksjon og er svært oppdatert i forhold til forskning. Det skader heller ikke at han har sterke sosiale evner og et stort engasjement i å skape en bedrift med lokal forankring, sier Firda-eieren.

 
Trofast EWOS-kunde
Firda bruker i hovedsak fôr fra EWOS som har fabrikk i Florø like i leia og leverer etter behov.

– Vi har vært EWOS-kunde i ti år. Det er jo et klart bevis på at vi er godt fornøyd. Men vi kjøper også noe fôr fra andre leverandører for å sammenligne kvalitet og pris og holde EWOS litt i ørene, sier Carl-Erik som fremholder den ukentlige EGI-rapporten (EWOS Growth Index) som svært viktig. – Den gir oss gode indikasjoner på hva som til enhver tid er riktig fôrmengde. Vi sparer tosifrede millionbeløp i året hvis vi finner det rette nivået.

 

Han blar i den siste rapporten for en av Firdas ti lokaliteter som er i drift, Lyngholmen. Den viser at merd 2 har vært under tabell siden utsett, merd 3 og 4 har hatt en svært bra start, men ligger etter tabell siden uke 44. Merd 5 hadde en bra start, men «dropp» i uke 45, 46 og 47.

 

Deretter OK igjen. Slike data er med på å sikre Firda-suksessen, uke etter uke, året rundt. – Men røkterne er minst like viktige. Vi har stabil arbeidskraft, og nesten alle våre ansatte har fagbrev i akvakultur. Vi har blant annet et eget utdanningsprogram i samarbeid med Norsk Sjømatsenter. Firda Sjøfarmer har vært heldig og dyktig, for det er ikke lett å få tak i gode driftsoperatører. – Rekruttering er en utfordring. Mange tror de går inn i en krigssone hvis de velger havbruksnæringen, men det er jo tvert imot verdens mest spennende og allsidige yrke.

 

Omstridt næring
Carl-Erik Arnesen er svært opptatt av havbruksnæringens omdømme og all kritikken den blir møtt med når det gjelder lus, rømning og forurensing. – Vi er blitt verdensmestere i å «legge oss flat», for hvis vi forsøker å forklare og utdype vårt syn blir vi beskyldt for å skylde på andre eller ikke ta å problemene på alvor. Det er ergerlig å alltid møte slik motstand når vi vitterlig produserer verdens sunneste mat på en bærekraftig måte.

 

Populært i Russland
Det går rundt 20 vogntog med Firda-fisk til Russland hver uke, i første omgang til St. Petersburg der fisken er fremme 3-4 dager senere. Turen videre til Moskva tar enda ett døgn. Svetlana Ermishkina forteller at norsk losos (laks) og forel (ørret) står på menyen i mange restauranter, og også i Russland har sushi-bølgen slått inn med full styrke. – For noen år siden var laks og ørret luksusmat. I dag er det mer å regne som hverdagskost, sier russerinnen som i fjor importerte 12.000 tonn, hvorav rundt halvparten kom med trailerne fra Byrknesøy. – Kundene spør etter «Firda» som er et kjent og populært varemerke. Og best av alt: Vi har ennå ikke fått en eneste klage på produktet.

 

 

Slike tilbakemeldinger gir Carl-Erik tårer i øynene.
– Jeg blir rørt når jeg går omkring i de enorme hypermarkedene og ser «Firda»-kasser med fisk lyse mot meg.

 

Vinteravlusning

En helt vanlig dag på jobben med Carl-Erik Arnesen innebærer gjerne besøk på lokaliteter. I dag står det også avlusning på programmet. Ute på Bårøy er vinteravlusningen i full gang. Brønnbåten «Seigrunn» er på plass, og Carl-Erik følger den imponerende operasjonen med falkeblikk samtidig som han bestyrer «hovedkontoret» via SMS og kjappe mailer.

Laksen i merden blir møysommelig samlet med kastenot, sugd inn i brønnbåten der avlusningen forgår i vannbad. Deretter blir fisken sprøytet ut i en annen merd. – Det ble registret litt for høye lusenivå under siste telling i en av merdene. Grensen er 0,5, og dermed må alle merdene avluses, sier Carl-Erik som frykter at de strenge grenseverdiene kan virke mot sin hensikt.
– Det blir så hyppige avlusninger at
jeg frykter at lusa utvikler resistens.

 

 

Høyt og lavt
Han burde ha god bakgrunn for frykten. Firda-direktøren er interessert i ny forskning og samarbeider tett med Universitetet i
Bergen og Havforskningsinstituttet. Det seneste resultatet er granskningen av en ny parasitt som er oppdaget og som kan gi fiskeoppdretterne nye grå hår i fremtiden. Spranget er stort fra tunge avhandlinger i seriøse forskningstidsskrifter, til praten med gutta på dekk om bord i brønnbåter og arbeidsbåter, men for Carl-Erik er begge deler like viktig.

 

– Jeg fikk telefon fra en kollega i bransjen en gang jeg var ute på «lusejakt». Han sa: «Teller du lus, du som er administrerende direktør!? Hva slags pølsebu er det dere driver?» Jeg svarte: «Jo, vi driver en svært lønnsom pølsebu og omsetter for en halv milliard kroner...»

 

Gøy å jobbe
Ved siden av å pendle mellom hjemmet i Bergen og de ulike virksomhetene i Sogn og Fjordane, er Carl-Erik stadig på møter i Oslo
eller på forretningsreiser til Russland, Kina og andre destinasjoner.

– Jo, jeg arbeider mye. Jeg liker ganske enkelt jobben min. Det er gøy å ha mange baller i luften, og jeg blir ikke stresset eller ligger våken om nettene. Min kone sier at jeg sovner før hodet har nådd puten.

 

Men når Carl-Erik Arnesen virkelig skal koble av fra kjøp, salg og lakselus drar han til øyen Losna i Solund kommune der han eier et småbruk. Dette er et kjærkomment fristed for ham, kona og de fem barna i alderen 15 til 27 år. Der holder han villsau og spiser egg fra frittgående høns om sommeren. Men iPhonen er aldri langt unna!