”Det såg ruskjent ut”, sier Dag Inge Eikrem i Eide Fjordbruk, når han skal beskrive fisken han hadde i merdene i juli 2010. Med 13 års erfaring med oppdrett i Hardangerfjorden ante han uråd da høstutsettet fra 2009 fikk en voldsom appetittøkning, og fisken samtidig begynte å henge rundt notveggene.

Sammen med fôrkonsulent Erik Sørheim fra EWOS la han en strategi for å få fisken gjennom sommeren og høsten uten å gå på store tap fra PD, som han mistenkte var årsak til at fisken endret adferd.

Gode resultater

En kombinasjon av mindre fôrvolum og en pellet med redusert fettinnhold var det fisken trengte gjennom sykdomsfasen. Sørheim anbefalte at utfôringen ble redusert og la inn bestilling på fôr tilpasset PD-syk fisk ved neste fôrlevering. Produksjonsdata viser ingen økning i dødelighet høsten 2010, totalt fra utsett til slakt er det under 2,5 % dødelighet for hele lokaliten. Og fra slaktelinje meldes det om stor, fin fisk. Med EGI på 138 og fôrfaktor på respektable 1,09, er driftsleder Trygve Samnøy med rette godt fornøyd.

”Vi må flere år tilbake før vi kan vise til resultat som dette” er sterke ord fra en jordnær fusing.

Is i magen
Det skal mot til for å holde igjen på utfôring når fisken sender alle signaler på at den er klar for mer mat. Men når fisken ikke klarer å
nyttiggjøre seg alt i fôret er det viktiste å fôre riktig med rett fôr. På Brandaskuta ble det laget en EGIplan for de neste 6 månedene. Planen spesifiserte hvilken fôrtype og mengde som skulle fôres ut hver uke. Etter perioden med PD-fôr på sommeren fikk fisken EWOS opal 120 med boost i en oppbyggingsfase gjennom høsten. Fiskens appetitt var hele tiden god, likevel
valgte EWOS å anbefale at utfôring ble styrt.

– Det frister å gi litt ekstra, når fisken er aktiv, men på Brandaskuta har de hatt is i magen og fulgt planen som ble lagt. De har gjort en kjempejobb og det lønner seg, avslutter Erik Sørheim