Nyheter

I ly av Kattholmen, ytterst ute på Frøya, ligger produksjonsanlegget til havbruksselskapet SalMar. Utenfor står Norskehavet på og runder du holmen mot vest, er neste landkjenning Færøyene eller Island.

Av Harald Normann

Kattholmen, en av SalMars 28 konsesjoner i region Fosen-Frøya-Nord-Trøndelag er den ideelle lokalitet, godt beskyttet mot vind og bølger og med stor vannutskifting i dypt farvann. Kattholmen, geografisk plassert i øyriket Mausundvær, skjermer både fôrflåte, merder, laks og menneskene som har sin jobb der.

Produksjonsenheten er en del av et selskap som i sin visjon beskriver seg som    

” … kompromissløs i forhold til kvalitet og etterlevelse av etiske krav knyttet til biologisk produksjon”.

For å etterleve en slik målsetning er det selvsagt en forutsetning at lokaliteten fungerer, at en til en hver tid er oppdatert på alt av sikkerhetsprosedyrer, optimale vekstvilkår og nitidig kontroll over fôrfaktoren for å øke utbyttet. Alt dette avhenger av dyktig ledelse og fagfolk som kan sine ting. Og at selskapet besitter styringssystemer som bidrar til at veksten - og dyrevelferden - blir optimal.  

EGI som verktøy
Bare kulda kunne slippe taket.
– Slike dager som dette er ikke særlig bra for oss fôrselgere, smiler Vidar Furu i EWOS og hutrer i det han trekker opp glidelåsen i allværsjakka.

Fôrsalget har de siste ukene gått tilbake med 24 prosent. Nedgangen skyldes den langvarige, ekstreme kulden som har gått over landet. Og når det er kaldt da reduserer laksen fôrinntaket. Naturen er slik innrettet.

Kysten av Trøndelag har ikke opplevd så mye snø og kulde på 70 år og selv sindige frøyværinger begynner å tvile på at global oppvarming skal skape problemer med det første. Ingen kan huske at havet har hatt så lav temperatur over tid. Men det går mot lysere tider for oppdretterne og laksen reagerer også positivt på det.

Siden forholdene varierer er det bra med et godt og velprøvd produksjonsstyringssystem som både tar hensyn til daglengde, fiskens vekt og vanntemperaturen. EWOS Growth Index (EGI) er et verktøy som gjør det mulig for oppdretteren å styre mot en optimal utnyttelse av og presisjon i fôringen, tilpasset de ulike klimatiske forholdene som til enhver tid er gjeldende på lokalitetene.

Det har et av Norges mest vellykkede sjømatselskap, SalMar, sett nytten av.

Vekst og kontroll
SalMars regionsjef for Frøya/Fosen/Nord Trøndelag, Thomas Bekken (33), som har ansvaret for 10 anlegg med en total slaktekapasitet på 35.000 tonn, er på Kattholmen tidlig denne kalde og solfylte morgenen i begynnelsen av mars. Bekken, som er utdannet Akvatisk Biolog fra Høgskolen i Ålesund, har ni års fartstid i konsernet og har gått gradene fra røkter til kvalitetsleder og nå regionsjef.

EGI er et fullt integrert styringsverktøy i hele SalMar Farming og i følge Thomas Bekken, et helt nødvendig - om ikke et avgjørende - redskap for å styre de ulike parametrene  i veksten av en enorm biomasse. Og i SalMar har de hatt god tid på å utprøve EWOS sitt driftssystem.

Det handler om å oppnå lavest mulig fôrfaktor på utslaktet laks. Alle oppdrettere har det som mål, nærmest mulig 1. Jo lavere forfaktor, jo bedre utnyttelse er det av selve fôret. På Kattholmen er maksvekten på laksen 5,6 kilo. Når den vekten er nådd, er slakteriet neste.

– Vårt beste resultat her på Kattholmen er 1.022, skyter røkter Åge Sandvik inn: – Men vi skal slå de på Ørnøya, lokaliteten rett sørvest av Kattholmen. Han peker i retningen: ¬ ¬– De er best i hele SalMar med en fôrfaktor på 1.008. Vi frøyværinger liker ikke at noen er bedre enn oss, så vi jobber hardt for å ta den rekorden, og det skal vi klare, lover en smilende røkter på Kattholmen.

At andre kan brife med bedre resultater, trigger konkurranseinstinktet hos røkterne.

Sunn konkurranse
Det har utviklet seg til en spennende og sunn konkurranse mellom anleggene for å bli best i klassen. Det er ligger nemlig betydelig faglig prestisje i å være den lokaliteten som viser til så gode resultater at de stikker av med seieren. Og siden metodikken, målinger og kontroll gjennom EGI, gjør det mulig med en rettferdig konkurranse, blir statusen som beste lokalitet viktig. Denne statusen gir selvsagt betydelig oppmerksomhet i hele konsernet.

– Det er som en skytekonkurranse; høyeste poengsum vinner. Her er det avgjørende å skåre lavest. For folkene som daglig har sitt virke her på merdkanten, er det både spennende og inspirerende. Vinnerinstinktet i SalMar har vi på alle nivåer, forklarer Bekken smilende.

EGI gir til enhver tid oversikt over utfôret mengde og snittvekt på laksen og ledelsen kan styre denne informasjonen mot planer og budsjetter.

– Ved hjelp av EGI parametrene har vi stålkontroll over tilvekst - og hva som hindrer vekst. Kontinuerlig kan vi sammenligne – benchmarke som det heter på fagspråket - utviklingen mellom produksjonslokalitetene uavhengig av geografisk beliggenhet og fiskestørrelse – også mellom ulike merder i den samme lokaliteten. Ut fra de fjortendagers rapportene vi får fra Vidar Furu i EWOS, kan vi avsløre avvik som vi da analyserer og lukker. God omløpshastighet på generasjonsnivå får vi når tilvekst og utfôring samstemmer, understreker Thomas Bekken. Han fremhever også at tett samarbeid mellom bedrift og fôrprodusent er uhyre viktig for at målsetninger skal nås.

Kompetanseutvikling
SalMar har i en årrekke forholdt seg til EWOS som fôrleverandør og kjøper omlag 80 prosent av alt sitt fôr herfra.

Og EWOS sin mann i Trøndelag, Vidar Furu, er fornøyd med å ha en kunde som SalMar. Furu, som er høgskoleutdannet innen akvakultur, har siden 1997 vært kundekontakten i EWOS som har fulgt opp SalMar. Da SalMar som en av de første tok EGI i bruk i 2005, var det han som fikk ansvaret for at prosessen og implementeringen av produksjonsstyringsverktøy ble vellykket.

– For oss i EWOS har læringskurven steget betydelig etter hvert som vi har fått historisk tallmateriale å forholde oss til. Vi kan gå bakover i tid, se på tallene fra lokaliteten år tilbake, analysere og forbedre innsatsen for kommende generasjoner. Informasjonsutvekslingen mellom oss og kunden har gitt oss mye ny kunnskap om fiskens biologi, helse og adferd og hvordan ulike miljøforhold, medikamentbruk og helsesituasjonen i biomassen påvirker tilveksten.

– La meg understreke at det er morsomt – og ikke minst lærerikt - å ha med SalMar sine folk å gjøre, sier Furu: – Får de ikke rapporten på timen, så er de på telefonen. Alltid spenning i luften og på hugget for å sjekke tilstand og fremgang. Da må du som leverandør bare være parat. Naturlig nok er det faglig krevende å ha et kunde med en så velorganisert og læringssterk organisasjon som det SalMar har, men uten slike kunder utvikler heller ikke vi oss som seriøse leverandører og samarbeidspartnere.

Styrker konkurransekraften
For det er i merdene det hele starter, her legger sjømatselskapet grunnla for suksess eller fiasko. Oppdatert kunnskap, holdbare metoder, innsiktsfulle medarbeidere og seriøse samarbeidspartnere er avgjørende for om en volumsbasert biologisk produksjon skal bli lønnsom.

Norsk laksenæring er kommet lengst i verden i å oppdrette fisk i sjø, og det har næringen fått global anerkjennelse og økonomisk uttelling for. Men det er likevel anvendelsen av ny kunnskap som avgjør om en når nye markeder – og blir foretrukket der.

Det vet både et fullintegrert og avansert sjømatselskap som SalMar og en fôrleverandør som hver dag utkjemper en beinhard konkurranse om kunders tillit, alt om.

EWOS Growth Index - eller EGI som det på folkemunne kalles - er et viktig instrument for å optimalisere lakseproduksjonen og styrke konkurransekraften i markedet. Det fikk vi kunnskap om denne klare marsdagen på lokaliteten Kattholmen, ytterst der ute på trøndelagskysten.